Av alle studentene som dette semesteret startet på bachelorstudiet ved Institutt for Informatikk på UiT, Norges Arktiske Universitet, er kun 9 prosent jenter.

Av studentene som startet på den femårige sivilingeniør-studiet i år er kun 18 prosent jenter.

Kjønnsbalanse

Instituttleder Tore Brox-Larsen er tydelig på at kjønnsbalansen på instituttet er alt for dårlig.

– Det er et internasjonalt problem for faget vårt, uten at det er en unnskyldning. Vi kan bli dyktigere på å henvende oss til kvinnelige studenter og til å rekruttere kvinnelige studenter. Med det studieløpet vi har nå er det realfagsstudenter som vi rekrutterer, og der øker kvinneandelen. Det bør være mulig for oss å øke kvinneandelen hos oss også, sier han og legger til:

– Det som er positivt er at vi har veldig dyktige kvinnelige studenter – de gjør det godt, men de er alt for få. Vi ønsker oss flere.

Mastergrader

I år gjennomførte tre kvinner en mastergrad eller sivilingeniør i teknologi, telemedisin og e-helse eller informatikk ved instituttet. Dette av til sammen 14 gjennomførte mastergrader/sivilingeniørstudier.

Før dette må vi helt tilbake til 2006 for å finne en kvinne med mastergrad/sivilingeniør i teknologi, og til 2011 for å finne en kvinne med 2-årig mastergrad i informatikk.

Til sammen har 35 studenter gjennomført en doktorgrad siden 1991. Av disse er kun tre kvinner.

Ifølge Brox-Larsen er bransjen soleklar på at de ønsker bedre kjønnsbalanse.

– De kvinnelige studentene er uhyre etterspurt og det er lett å få seg jobb. Å ha kjønnsbalanse betyr mye for arbeidsmiljøet på en arbeidsplass. Det er helt klart et ønske om flere kvinner i arbeidslivet, sier han.

Studieløp

Han har ikke noe godt svar på hvorfor kvinner ikke søker seg til Institutt for Informatikk i like stor grad som menn.

– Det er mulig at det har noe med selve teknologi-fascinasjonen å gjøre. Kanskje er det flere mannlige søkere som blir fascinert av teknologi enn kvinnelige? Samspillet mellom de mer menneskelig orienterte aspektene kommer fram gjennom yrkeslivet og er ikke så synlig for søkere, sier han.

– Vi burde hatt et studieløp som la mer vekt på hvordan teknologien fungerer mot profesjonsutøvelse, mot brukere og mot organisasjonen. Da ville man sannsynligvis også legge mindre vekt på programeringsferdigheter enn man gjør i dag, sier Brox-Larsen og forteller at det nå vurderes å starte opp et slikt parallellt studieløp, som er mer rettet mot organisasjon, individ og samfunn, og mindre teknologisk rettet.

– Men skal vi få til det må vi få tilført ressurser slik at vi har mulighet til å hente inn den riktige kompetansen, sier Brox-Larsen.