For nesten fem år siden kom afghanske Sayed Amin Alavi (32) og Tahera Alavi (30) til Norge fra Iran, landet deres foreldre flyktet til da urolighetene brøt ut etter at Sovjetunionen invaderte Afghanistan. For fire år siden ble familien til tre da Maria kom til verden på sykehuset i Harstad. Nå lever de i frykt for å bli sendt tilbake til et land der de ikke har noe.

Avslag på asylsøknad

Den afghanske familien har fått avslag på sin søknad om å få bli i Norge, men mens deres anke blir behandlet hos Utlendingsnemnda har de fått plass på mottak i Tromsø. Familien er bekymret for fremtiden.

– Vi er fra Afghanistan, men vi har begge bodd i Iran siden vi var barn. Norske myndigheter vil sende oss til Afghanistan, men vi kjenner ikke det landet, sier Sayed Amin Alavi.

Familien har blitt flyttet fra Evenskjer, hvor de bodde først, til Finnsnes. Familien var en periode adskilt, men ble til slutt ble de gjenforent i Oslo hvor iranere, afghanere og nordmenn gjorde sitt for å gi familien et mest mulig stabilt liv til de fikk plass på mottak i Tromsø. De ville ikke tilbake til Finnsnes. De er slitne, forteller de. Det er nesten to måneder siden de klaget på søknaden til Utlendingsnemnda, og ventetiden er uutholdelig.

Trenger lekekamerater

– Vi tenker på Maria. Hun har aldri fått plass i barnehage. Selv med uttalelse fra lege og barnevernet om at Maria trenger å gå i barnehage, har hun aldri fått plass. Dette er fordi vi ikke har fått oppholdstillatelse, sier Sayed Amin.

Den vesle jenta har ingen venner på hennes alder, og det er vanskelig for en 4-åring å forstå hvorfor ting er som de er. Til tross for det, smiler hun bredt og løper rundt i prinsessekjolen sin.

– Hun våkner hver morgen og spør hva hun skal gjøre om dagen. Det er vanskelig, sier faren, som er bildekunstner.

Sayed Amin håper at han en dag kan jobbe med kunst i Norge. Men Sayed Amin har problemer med beina sine, og fikk for ett år siden operert det ene beinet. Han trenger nok en operasjon, og han trenger legeoppfølging. Uten oppholdstillatelse får han ikke det.

– Jeg har fått flere avslag på operasjon, sier han.

Rett til barnehageplass

Barn som bor på asylmottak har etter dagens regelverk ikke noen lovfestet rett til barnehageplass, men de har allikevel samme rettigheter som andre barn. Selv om de ikke har lovfestet rett til plass, kan de få opptak i barnehage.

– Retten til barnehageplass for barn av asylsøkere trer inn når asyl eller permanent opphold er innvilget, og en kommune har tatt imot familien for varig bosetting, opplyser Dino Prohic i Kunnskapsdepartementets kommunikasjonsavdeling.

Har skapt engasjement

Familien bruker tiden på å vente på svar. De har ingen arbeidsplass å gå til eller særlig med penger. Det har gått fem år, og hver dag tenker de på hva som kan skje.

Fredag kom familien til Tromsø – og manglet absolutt alt. Men i løpet av helga har gavmilde tromsøværinger samlet sammen innbo, klær og kjøkkenutstyr.

– Det har vært et veldig stort engasjement blant folk. Det er veldig mange som har kontaktet meg i løpet av helga og ønsket å gi alt fra rammemadrasser og sofaer til sengetøy og klær, sier Torill Letto.

Letto har vært koordinator for å få samlet inn innbo til den vesle familien.

– Jeg har vært engasjert i å hjelpe flyktninger før – fordi jeg vet hvor vanskelig dere hverdag kan være, svarer Letto på spørsmålet om hvorfor hun har engasjert seg.

– De har fått en liten toromsleilighet, men der manglet det meste – og de møblene og innboet som fantes er av svært kummerlig standard. Det er skumgummimadrasser på gulvet og en sofa fra 70-tallet, sier Letto.

Imponert

Mona Bentzen fra Oslo var den som først kontaktet Letto vedrørende den vesle familien. Hun forteller til iTromsø at hun har fulgt familiens skjebne i flere år.

– De har tidligere vært flyktninger i Iran, men var nødt til å flykte derfra også. Det har vært ekstremt tøft for dem. Nå venter de på å få sin ankesak avgjort. Det er Norsk Organisasjon for Asylsøkere, NOAS, som har tatt deres sak, sier hun.

Bentzen er imponert over den givergleden som tromsøværingene har vist.

– Det er svært mange som har kontaktet oss for å kunne hjelpe til. Tromsø må være Norges mest flyktningvennlige by, sier hun.

Familien Alavi er enig.

– Folk i Tromsø er så snille, og vi føler oss velkommen. Vi vil aldri glemme det, sier Sayed Amin Alavi.

USIKKER: «Hva skal jeg gjøre i dag?», hører foreldrene ofte fra datteren Maria. De er usikre på hva fremtiden bringer, men håper at datteren får en barnehage å gå til snart. Foto: Tom Benjaminsen