Dette er en sak produsert av VG, som iTromsø samarbeider med.
«Ta på deg koften.»
«Forresten, kan du ta på deg samekoften?»
Noen ganger kommer koftekravet som en ordre fra konsertarrangør. Andre ganger er det en beskjed forkledd i spørsmålstegn. Men betydningen hersker det aldri tvil om, mener joiker Risten Anine Kvernmo Gaup (32):
– Det er ikke et spørsmål, men et krav om bekledning, sier hun på telefon til VG.
Kautokeino-baserte Gaup er utdannet fysioterapeut, men jobber fulltid som joiker, skuespiller og kulturformidler. Hun har tidligere bodd og arbeidet i Tromsø.
Hun slutter seg til artist Ella Marie Hætta Isaksen (24) som i VG torsdag tok et offentlig oppgjør med eventbyrået All-In og andre arrangørers koftekrav.
– Vi er artister, vi skal ikke på en catwalk. Det er musikken vi skal få frem. Jeg opptrer som regel i «gákti» (samekofte, journ.anm.) fordi jeg føler meg mest vel i det selv, men det skal være på mine premisser.
Er du samisk artist? Har du opplevd lignende koftekrav, taleforbud eller diskriminering? Tips VGs journalist eller VGs tipsportal 2200@vg.no
«Maskot» med taleforbud
Gaup understreker at de fleste artistoppdragene hennes er en positiv opplevelse, men at det blir belastende å stadig vekk få koftekrav. Ofte sitter hun igjen med følelsen av å ikke være innleid på grunn av musikken.
– Hvis arrangør har vært veldig ufin, har jeg sagt nei til oppdrag. Hvis jeg merker at jeg blir invitert som en maskot ... Som når jeg får beskjed om å ikke snakke mellom låtene.
– Ikke snakke mellom låtene?
– Flere har villet at jeg skal spille to-tre låter uten snakk. Det hender at jeg kommer frem til et arrangement, forteller hva jeg ønsker å joike og at jeg vil fortelle kort om hver joik. Da er beskjeden gjerne: «Det er ikke nødvendig!» Det er tydelig at de bare vil ha selve joiken, sier Gaup.
– Dette er ikke representativt for de fleste gangene jeg opptrer, men det har skjedd. Man føler seg ikke vel da.
– Kommer koften mellom publikum og musikken?
– Både og, men det kan skje. Etter at jeg er ferdig, sier særlig utenlandske turister: «Oh, you are so beautiful.» Så begynner de gjerne å ta på sølvet mitt på brystet og løfte opp skjørtet. Det kan også skje med nordmenn. Folk tar seg friheten å ta på meg.
Skaper koftevegring
32-åringen understreker at hun ikke opplever dette som seksuelt motivert, men utslag av nysgjerrighet som får folk til å ta seg til rette på en invaderende måte.
– Det er nok ikke en bevisst handling fra deres side. Jeg har også opplevd at ikke-samiske folk jeg kjenner kan ta på meg. Men det er ikke greit, sier Gaup.
– Det er ikke alltid man har på seg strømpebukse, kan hende har du ikke annet enn undertøy. På grunn av dette tenker jeg ofte: Orker jeg å ha på meg kofte?
Stressfaktoren får iblant Gaup til å vegre seg for å kle seg i favorittplagget.
– Du kan ikke gjemme deg i mengden i «gákti». Du blir veldig synlig. Jeg synes det er merkelig at folk tar seg den friheten å ta på meg.
– Ble perpleks
Artist og skuespiller Emil Kárlsen (24), kjent for TV-seerne som joikementor under fjorårets «Stjernekamp» på NRK, deler opplevelsene til sine kvinnelige kolleger.
– Jeg har fått krav om å ta på meg kofte. Det er et par år siden, men jeg husker det veldig godt. Jeg ble perpleks, visste ikke hvordan jeg skulle reagere, forteller Kárlsen til VG.
24-åringen fra Omasvuotna – det samiske navnet for Storfjord – i Troms bruker kofte både i jobb- og hverdagssammenheng.
– Men da jeg fikk forespørselen var det noe som skurret.
Kárlsen sier at han likevel valgte å stille opp i kofte. Han har også opplevd å få taleforbud.
– Det har vært føringer på konferanser der arrangøren er redd for at jeg skal komme med politiske utsagn. Det har vært en god del føringer på særlig eventjobber der man bare er punktet «kulturelt innslag», men så blir det veeeldig kulturelt ...
– Blir det Disney-samisk?
– Disney-samisk eller business-samisk, om du vil. Særlig når det kommer gjester utenfra. Da skal man vises frem.
– Bare plass til ett samisk alibi
Han ønsker ikke å navngi oppdragsgiverne, men opplever utenommusikalske krav som et tilbakevendende problem.
– Det skjer ofte. Jeg synes det er bra at dette kommer opp i lyset. Det er til hjelp for meg og jeg tror det også vil være til hjelp for andre, understreker Kárlsen.
Han opplever ikke at kvinnelige og mannlige artister møter ulike krav.
–Jeg tror ikke det er så stor forskjell, men det er vanskelig å si. Vi samiske artister er stort sett på jobb alene rundt omkring. Det er stort sett bare plass til ett samisk alibi om gangen.
Føler seg brukt av «Norske Talenter»
Også den samiske sangeren Sunna Máret Utsi (27) har opplevd koftekrav. Hun trekker frem «Norske Talenter»-deltagelsen i 2018 på TV 2. Utsi sier til VG at hun tidligere aldri har turt å ta opp temaet i intervjuer.
– Jeg visste ikke om instruksjoner som koftekrav var noe kun jeg opplevde og reagerte på. Jeg ville ikke at det skulle antas at jeg bare klager fordi mine fremførelser ikke ble vist på tv, men jeg reagerte på at jeg bare ble brukt i introen før hvert program. Ofte kunne jeg også skimtes i kofte i bakgrunnen underveis i programmet, sier Utsi.
– Det opplevdes som at TV 2 ville ha et mangfoldsalibi.
Ikke før hun ettersendte en nordsamisk oversettelse av hitlåten «Despacito», ble Utsi innkalt.
– Da ringte de med en gang og ville at jeg skulle komme på audition, synge en oversatt hitlåt og være fullt utstyrt med kofte, forteller hun.
– Det verste var at de ikke ville at jeg skulle synge min egen låt. Det virket som om de ville at jeg skulle stille opp å synge en hitlåt for underholdningens del.
– Kun til egen vinning
I dag er 27-åringen fra Kautokeino bosatt med mann og barn i Hønefoss. Utenom studier tar hun konsertoppdrag på siden, mens hun jobber med å skape musikk til en plate.
Utsi hevder at mens hun på Påskefestivalen i Kautokeino og Riddu Riddu-festivalen i Kåfjord aldri har fått instruksjoner, har det skjedd på eventoppdrag og i TV-sammenheng.
– På Riddu Riddu kommer du i det du vil. Da jeg spilte på Riddu Riddu samme året som jeg var med i «Norske Talenter», stilte jeg i hettegenser. Ingen sa noe på det. Alle kravene til oss samer gjør at vi føler oss styrt. Det blir som å være på utstilling.
– Hva gjør det med selvtilliten?
– Jeg vet ikke med selvtilliten, men jeg føler at vi samer ikke er så aksepterte som arrangører og TV-selskaper prøver å fremstille det som. Vi er ikke interessante hvis vi ikke kommer som «ordentlig same» med kofte og tjo og hei, svarer Utsi.
– Arrangørene fremstiller det som at det skal virke som om de støtter og aksepterer oss. Men egentlig er det kun til deres egen vinning. De skal vise hvordan de støtter mangfold, inkludering, urfolk. Jeg føler at vi blir sett på som mindreverdige. Budskapet er at du er ikke verd noe med mindre man ser at du er samisk.
TV 2: – Dette er ikke greit
VG har forelagt kritikken mot «Norske Talenter» til TV 2s programdirektør Kathrine Haldorsen. Hun svarer følgende på e-post:
– Det er leit å lese dette, og jeg vil på vegne av TV 2 beklage dersom vi på noen som helst måte har presset en deltager til å opptre på en måte de selv ikke ønsker. Dette er ikke greit. Hverken den gang eller nå, skriver Haldorsen til VG.
– Alle folk må få lov til å bestemme selv hvordan de skal uttrykke sin identitet og tilhørighet. Vi er opptatt av å vise ekte folk. Ikke diktere dem som jobber for oss.
Se video: Ella Marie Hætta Isaksen hylles etter «Stjernekamp»-seieren