Tirsdag morgen møter Norsk medisinstudentforening (Nmf) utdanningskomiteen på Stortinget for å legge frem sine innvendinger. De har allerede sendt komiteen et brev der de advarer mot utvidelsen.
Årsaken er at de er bekymret for kapasiteten på studiet i Tromsø, som de mener allerede er svært presset.
– Det er den landsdelen med lavest pasientgrunnlag og med færrest fastleger. Medisinutdanningen består av veldig mye praksis, og universitetet sliter allerede med å skaffe nok veiledningsplasser hos fastleger, sier Maja Mikkelsen, leder i Norsk medisinstudentforening.
På sykehusene der de har klinisk praksis, er det også utfordringer med plass og nok pasienter å øve på. Det er ikke uvanlig med 10–12 studenter per pasient.
Vanskeligere å lære
– Det sier seg selv at det er vanskeligere å lære noe da, og mindre tid til hver student. I tillegg kan det nok oppleves overveldende for pasientene med så mange studenter på en gang.
Studentforeningen fremhever også at opptrappingen av studentplasser på medisinstudiet i Tromsø de siste årene, er i strid med rapporten fra det såkalte Grimstadutvalget.
De laget en utredning om hvorfor det er viktig at Norge utdanner flere leger selv, og hvordan antall plasser kan opptrappes på best mulig måte. I utvalgets rapport er det foreslått en fordeling av nye plasser til de fire universitetene som tilbyr medisinutdanning i Norge. Tallet er blant annet basert på hva universitetet selv oppgir at de har kapasitet til.
Grimstadutvalget anbefaler i sin opptrappingsplan at det i tidsperioden 2021–2027 totalt opprettes 25 studieplasser ved UiT, og at majoriteten av studieplassene på medisin i Norge opprettes ved de andre universitetene.
Glad og bekymret
– Vi er veldig glade for at det opprettes flere studieplasser i medisin i Norge, men er forundret over at regjeringen ikke følger Grimstadutvalgets anbefaling om hvor det er best kapasitet, sier Mikkelsen.
Forsknings- og utdanningssjef Einar Bugge ved Universitetssykehuset Nord-Norge er også bekymret.
– I utgangspunktet er det positivt med flere studieplasser i nord, men vi har noen utfordringer med at det har vært flere økninger i antall studieplasser her de senere årene.
Han sier de skal klare å ta imot de nye studentene, men det kreves omlegging av undervisningen slik at de blant annet bruker mer av døgnet, flere av sykehusene i Nord-Norge, og at de trenger flere lærere.
– Derfor er det helt urimelig at ikke vi også får penger som følger med.
De 40 millionene som bevilges til de nye studentplassene, går alle til universitetet.
Vil ikke dele
Rektor Dag Rune Olsen ved UiT er strålende fornøyd med nye studieplasser, og millioner av kroner til universitetet.
Men han vil ikke dele pengene med sykehuset.
– Pengene er ikke mer enn utgiftene vi har, det er ikke noe til overs. Vi må heller prøve å se på andre løsninger, og vi har et godt samarbeidet med sykehuset og helseregionen, så dette tror jeg skal gå fint.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kommer fra en familie som har kjempet for Nord-Norge før:
I årene da hans bestefar Per Borten var statsminister, ble det først opprettet Universitet i Tromsø, til store protester. Deretter fikk de medisinsk fakultet før Universitetet i Trondheim (nå NTNU), til enda større protester.
– Og begge deler har jo gått over all forventning. Det er jeg sikker på at dette gjør også, sier Borten Moe.
Han viser til forsikringer fra universitet om at økningen er noe de skal klare å håndtere, og at det ikke vil gå utover kvaliteten på studiet.
Og en ting er de alle enige om:
At flere studerer medisin i Tromsø, betyr at det blir flere leger i landsdelen.
– Det er godt dokumentert over mange år. Hvis studenter fra andre deler av landet studerer medisin i Tromsø, og så flytter tilbake, går det også helt fint. Det er mer enn nok svært kvalifiserte å ta av. Dette er den beste medisinen vi kan ha mot legemangelen i nord, mener Ola Borten Moe.