Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo og Norsk Polarinstitutt samarbeider om å samle inn hudprøver fra hvithval, narhval, grønlandshval, finnhval, blåhval og knølhval. Innsamlingen ble gjennomført ved Svalbard i fjor, og nå søker de Sysselmannen på Svalbard om å fortsette prøvetakingen i år.
Et sideprosjekt
– Det har vært en markant økning i rapporterte observasjoner av flere av artene ved Svalbard de siste årene. Dette kan ha sammenheng med klimaendringer. Vi ønsker tillatelse til å ta hudprøver fra hval som treffes innenfor Svalbards territorialfarvann for å få mer kunnskap om disse hvalene, skriver professor Øystein Wiig ved Naturhistorisk museum i Oslo i søknaden til Sysselmannen.
Norsk Polarinstitutt driver feltundersøkelser og det er i forbindelse med disse forskningsprosjektene hvalprøvene skal tas. Naturhistorisk museum ønsker tillatelse til å samle prøver primært under disse feltundersøkelsene, men også når anledningen byr seg tilfeldig.
– Hvalprøvetaking er et skikkelig sideprosjekt av det vi gjør, og det har ingen egen finansiering. Når vi først er ute, prøver vi å ta vevsprøver når vi ser andre hvaler, sier Christian Lydersen, seniorforsker i marinbiologi ved Norsk Polarinstitutt.
Polarinstituttets database for marine pattedyr viser økning i antall observasjoner.
– Guider, turister, andre forskere og lokalbefolkningen gir tilbakemeldinger på observasjon av hval, og vi har hatt en god økning i slike de senere år.
Bruker satelliter
Hudprøvene samles inn ved hjelp av armbrøst, og vil ifølge søknaden tas av erfarent personell, med minst mulig forstyrrelse av dyrene. I fjor ble det tatt tre hudprøver av hval.
– Det er ikke så vanskelig å ta prøvene med armbrøst. Det er store blinker, sier Lydersen.
Naturhistorisk museum har et eget genetikklaboratorium hvor vevsprøvene undersøkes. Ved hjelp av genetiske analyser kan forskerne studere bestandsstrukturen til artene. Hudprøvene kan også brukes til å studere hvalens fødevaner.
– Vevsprøvene gir svar på hvalens diett og forurensningsstoffer den har fått i seg, sier Lydersen.
Polarinstituttet skal i år forske både på hvalross og hvithval med bruk av blant annet satelliter.
– Vi forsker på utbredelse og vandringer, tar blodprøve for å se på helsetilstanden, og spekkprøver for å finne forurensningsnivået. Vi skal sammenligne dataene med tilsvarende prøver vi tok for 10 år siden, sier Christian Lydersen.
