Lille Ida er nettopp kommet til Tromsø. Foreldrene stråler av stolthet. Det er sju uker siden de holdt henne i armene første gang.
Hovedprosjektet i denne tidlige fasen er tilknytning, se forrige ukes tekst, Adopsjonsfamilien. Men også andre forhold må vies oppmerksomhet: Ida skal på helsestasjonen og hun skal til legeundersøkelse ved sykehuset. Medbrakte helseopplysninger blir gjennomgått. Heldigvis har Ida ingen infeksjoner, hun er frisk og hun har fått de vaksiner hun skal ha.
Ida blir veid og målt hver gang hun er på helsestasjonen. Det viser seg at hun har vokst kraftig de første ukene og månedene. Likevel ligger hun nederst på vekstkurvene. Dette skyldes at hun biologisk tilhører en folkegruppe som er lavere i vekst enn det nordmenn er. Den sterke veksten skjer fordi hun nå får dekket sine behov: trygghet, kontakt, kjærlighet og ernæring. Hos eldre barn kan kroppen mistolke denne vekstspurten ved å sette i gang en tidlig pubertetsutvikling. Barnet må da bli vurdert av lege.
Noen barn som har opplevd matmangel, kan overspise og være uvanlig opptatt av mat.
LES OGSÅ: Hvordan skape tilknytning til et adoptert barn
Adopterte barn vil miste sitt opprinnelige språk, og det norske språket vil overta. Noen foreldre har lært seg noen ord og uttrykk på barnets opprinnelige språk slik at den første verbale kommunikasjonen blir lettere. Gode samspill med foreldre og andre omsorgsgivere vil bety mye for det adopterte barnets språkutvikling. Når foreldre bruker hverdags-situasjoner til å snakke med barnet, vil språket feste seg. Først vil språkforståelsen komme, barnet skjønner hva foreldre sier. Senere vil ordene komme.
Den første tiden kan adoptivbarna reagere på den nye situasjonen ved å bli helt tause, noen bruker kroppsspråket ivrig, og andre bruker sitt opprinnelige språk. De vil vanligvis lære seg å snakke norsk svært raskt. Barnet kan likevel ha en overfladisk forståelse av ord og setninger, mens det mangler den dypere forståelsen. Denne utvikles ved at barnet får opplevelser og erfaringer; for eksempel kjenne forskjell på varmt og kaldt vann, at gutten gråt fordi det var vondt å falle av sykkelen. På denne måten læres dypere begreper, noe som igjen får betydning for barnets evne til å tenke og å resonere.
Barnehage gir mulighet for sosialt og språklig samspill med andre. For adoptivbarnet må barnehagestart vurderes i forhold til hvordan omstillingsperioden og tilknytningen til foreldrene har utviklet seg. Det kan være lurt å avvente, for å gi barnet en tilstrekkelig lang periode i sin nye familie før det overlates til nye omsorgspersoner. Det er heller ikke gitt at barnet bør begynne på skolen ved seks år. Kanskje er det ikke intellektuelt eller følelsesmessig modent for det. Det må også tas hensyn til den biologiske modenheten barnet har.
Adopsjonsforeningene Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt har sammen gitt ut flere hefter som omhandler ulike sider ved adopsjon. Landsgruppen av Helsesøstre har utgitt heftene Foreldrehefte for adoptivfamilien og Adoptivfamilien — veiviser for helsestasjons – og skolehelsetjenesten. Også Bufetat har et hefte: Adopsjonsfamilien.
Hilsen
Helsesøster Guri