UP-sjef: - Varslere må tenke seg om

UP-leder Geir Marthinsen mener folk som tipser medtrafikanter om politikontroll må tenke gjennom konsekvensene av en slik varsling.

Gledelig : Distriktsleder i Utrykningspolitiet, Geir Marthinsen, synes det er godt å se at påsken så langt har forløpt uten noen alvorlige trafikkulykker. Foto: Ronald Johansen  Foto: Ronald Johansen

trafikk

At folk som ferdes i trafikken varsler hverandre om politikontroller er ikke et nytt fenomen. Et blink med lysene varsler effektivt om kontroll rundt neste sving. Den digitale hverdagen vi lever i har imidlertid gjort varslene enklere.

Nå går Geir Marthinsen, distriktsleder for Utrykningspolitiet i Troms og Finnmark, ut og maner til refleksjon om praksisen.

Les også: 12 mistet lappen i påsken.

Konsekvenser

- Den som varsler må tenke gjennom konsekvensene. Kanskje gjør man det i god mening – for å spare naboen for et forelegg, men det kan ha ringvirkninger. Særlig gjelder dette ruspåvirket kjøring.

Marthinsen understreker at slik varsling ikke er forbudt, sett bort fra varsling ved bruk av mobiltelefon mens man kjører - og at det kan ha en viss forebyggende effekt. Imidlertid viser han til at det kan få utilsiktede konsekvenser.

- Vi vet at fergemannskaper har varslet beboerne på øyer når vi er ute på kontroll. Vi drar på et tidspunkt da det er sannsynlig at det foregår ruskjøring, men når vi kommer frem er det knapt biler på veien. De som bruker å kjøre ruset blir reddet den dagen, men vedkommende er jo fortsatt en fare i trafikken som potensiell rusfører. Så kjører han kanskje ruset en annen dag, og skader seg selv eller andre – eller det som verre er. Varslingen var ikke vondt ment, naboen ble kanskje reddet – men om man tenker litt lengre – vi får kanskje ikke fatt på dem som vi helt klart vil ha vekk fra veien.

Paradoks

UP-lederen mener det er et paradoks at de som selv ferdes på veien, og dermed har interesse av at det skjer så trygt som mulig, selv bidrar til å øke risikoen for seg selv og andre.

- Vi har hatt naboer til veien som har satt opp skilt om at vi hadde kontroll rundt neste sving. Vi blir tipset av folk om stygg kjøring i tettbebygd strøk, gjerne i nærheten av skoler, og når vi har kontroll der så er det foreldre med barn på den aktuelle skolen som blir tatt. Det har hendt flere ganger at vi har fått inn ønske om kontroll på et aktuelt sted, og så blir melder selv tatt i kontroll.

267 tatt for ruskjøring

Marthinsen klar på at ruspåvirkede kjørere er en stor fare i trafikken.

I fjor ble 267 personer tatt for å kjøre ruspåvirket i Troms politidistrikt, i følge Arvid Lajord, politioverbetjent ved politidistriktets etterretningskontor.

Snittpromillen i blodet som Folkehelseinstituttet analyserer for politiet er på hele 1,5.

Til tross for at varsling har blitt enklere med tekniske hjelpemidler tar politiet stadig flere ruskjørere.

Les også: UP bøtela 150.

Ønsker ikke forbud

Noe lovforbud mot varsling vil imidlertid ikke Marthinsen ta til ordet for.

- De er en fordel å ha regler det er mulig å håndheve, men problemstillingen må gjerne diskuteres. Politiet er jo selv medlemmer av disse varslingsgruppene på Facebook, og ser at det kan være en slags selvjustis når de gjelder syn på varsling av ruskjøring.


Les også: 12 mistet lappen

- Det er nok allment akseptert å kjøre litt for fort, men promillekjøring vil alle være imot, sier Marthinsen, og lar det ligge i luften at politipatruljen som har fartskontroll også bidrar til å luke ruspåvirkede sjåfører ut av trafikken.

- Det må et samlet løft til for å få bukt med ruskjøring. Politiet kan ikke alene få bukt med problemet. Samfunnet må ta ansvar. Ser du at kompisen din setter seg ruset bak rattet, bør du prøve å forhindre kjøreturen. Vi har mye å vinne på at folk bryr seg enda mer og tar et større ansvar, for alle ønsker jo å redusere antall ulykker med hardt skadde og drepte.

trafikk