Høyre-politiker og pressemann Erlend Rians navn holdes høyt i hevd av de fleste her i byen. En av grunnene til dette er tunnelene på Tromsøya som daglig sparer mange pendlere for mye tid på vei til og fra jobb. Fra den såkalte Parkeringstunnelen sto ferdig i 1987 tok det ikke lang tid før den ble utvidet med tunnelinnslag både på Langnes, i Breivika og Hansjordnesbukta.

Milepæl

Under åpningen av innslaget i Hansjordnesbukta karakteriserte Rian begivenheten som en milepæl i byens historie på linje med Tromsøbrua (1960), Flyplassen (1964), Sandnessundbrua (1974), Parkeringstunnelen (1987) og ikke minst tunnelene til Langnes og Ringvassøya (begge i 1988).

I Bladet Tromsøs reportasje fra åpningen ble Rians motstand mot en jernbaneutbygging til Tromsø vektlagt.

– Rian ga uttrykk for oppriktig gremmelse og tillot seg å spørre om disse jernbane-stormerne kan være vel bevart?, skrev journalist Per Eliassen.

Fremdeles motstander

Grunnen til Rians motstand var at han mente at det var annet som måtte prioriteres før jernbanen, som for eksempel Rya-forbindelsen og skredsikring av Isbergan i Ramfjord som kom i stand i 2007.

26 år senere har ikke Rian endret oppfatning.

– Etter min mening burde ikke jernbane til Tromsø være en prioritert affære. Det var min mening da og har ikke endret seg, sier han til iTromsø.

Gagner byen

På den andre siden mener han at han tunnelene han har vært med på å realisere, har vært til gagn for byen. Det gjelder ikke bare sentrumstunnelen, men også hans hjertebarn: Ryaforbindelsen.

Den ble åpnet i 2011 og Rian har siden 1986 stått i bresjen for denne. Da ble han nemlig styreleder for selskapet Ryaforbindelsen AS. Og det tok ikke lang tid før Ryaforbindelsen ble «Rianforbindelsen».

– Den var artig. Det er jo ikke langt fra «Rya» til «Rian» så det lå vel egentlig i kortene. Men forbindelsen har vist seg berettiget og brukerne er svært fornøyde med den. Det ser jeg blant annet på Jekta når malangsværingene handler, sier han og humrer.