Bladet Tromsøs medarbeider var den første representanten for «allmennheten» som fikk ta turen over den smale arbeidsbrua. Men skal man tro vår utsendtes rapport fra den 20 minutter lange spaserturen var det ikke en bekymringsløs tur. Først måtte han nemlig gjennom skipsverftet og den 100 meter lange arbeidsbrua mot midtspennet.
Svaier i vinden
– Derfra bærer det drøye 35 meter oppover 180 trappetrinn til kjørebanen. Trappen er temmelig lett bygget inne i det spinkle stillaset, og en har inntrykk av at det hele svaier i vinden, skriver vår utsendte medarbeider.
At regnet pisket vannrett og at vinden rev og slet i fotgjengerne, hjalp vel heller ikke.
Selvfølgelig var ikke brua åpen for fri ferdsel, men hvorvidt dette publisitetsstuntet ville blitt tillatt i våre dager, er vel heller tvilsomt. Til det er vi altfor opptatt av at alt skal være trygt og sikkert.
Spinkelt gelender
Den vel fire meter lange «landgangsbrua» som utgjorde forbindelsen mellom bruas tromsøside og tromsdalsside besto bare av «to boksender med noen bordfjøler oppå».
– Dessuten er det laget et temmelig spinkelt gelender av to bordstykker som gir betenkelig etter, men svarer til hensikten, fortsetter journalisten.
I tillegg til de åpenbare hindringene, følte journalisten seg ille til mote av oppmerksomheten han fikk fra arbeiderne, eller «brufolket» som han kaller dem.
Første kvinne
– Brufolkene som har sitt daglige arbeid her oppe i denne høyden følger en med et lite forståelsesfullt smil i munnviken, men alle kan jo ikke ha den treningen i å bevege seg så høyt oppe som de har, beroliger han seg selv med.
Heldigvis ble tilbaketuren langt lettere.
– En hadde fått erfaringen og følte seg mer forvisset om at den spinkle lille trebrua høyt der oppe virkelig var sterk nok.
Like etter at journalisten var trygt over, tok fru Inger Nilssen fra Tromsdalen den samme ruten. Hun ble da den første kvinnen som passerte over brua.
– Forhåpentlig er hun like usjenert av å stå på den spinkle «landgangen» i 38 meters høyde som det ser ut, kommenterer journalisten.