Sesongen er allerede i gang og byens reiselivsnæring kan forhåpentlig se fram til gode tider og dumme spørsmål som «når slår dere på nordlyset?». Dumme spørsmål kan man godt leve med når man tenker på at antall gjestedøgn ved tromsøhotellene er mer enn fordoblet de siste årene og nordlysturismen verdsettes til rundt 143 millioner kroner.

Gammel turistmagnet

Men hvordan ble det slik? For ikke mange år siden var vinteren i Tromsø noe byens reiselivsnæring bare måtte overleve mellom sommersesongene. Og hvordan har Tromsø blitt verdens nordlyshovedstad, all den tid Alta, kanskje litt optimistisk, har døpt seg selv «Nordlysbyen»?

– Selv om det er flere hundre år siden de første utlendingene kom nordover for å se på det magiske lyset, er det kun de siste ti årene at vi kan snakke om nordlysturisme, sier professor Arvid Viken til Labyrint.

Urbant nordlys

Sammen med Bente Heimtun ved Institutt for reiseliv og nordlige studier har professoren fra Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging forsket på dette nygamle fenomenet. I 1838 ble Alta sentrum for nordlysfenomenet da de første studiene av nordlyset ble foretatt der og i 1898 etablerte også den kjente nordlysforskeren Kristian Birkeland seg på fjelltoppen Haldde utenfor Alta. Etter hvert fikk denne forskningen en konkurrent da Nordlysobservatoriet ble etablert i Tromsø. Og nå er det altså Tromsø som turistene flokker til.

– Tromsø har også fått mye gratis i forhold til Alta fordi størrelsen på byen har vært utslagsgivende. Som storby i nordnorsk målestokk kan Tromsø tilby en totalpakke som gjør at urbane turister søker til urbane Tromsø, med restauranter, museer og byliv, sier Viken.

I tillegg har Alta ikke maktet å utnytte potensialet fullt og helt, mens Tromsø kanskje har hatt mer flaks enn hva lov er.

Gratis reklame

Da BBCs Joanna Lumley kom til Nord-Norge for å se nordlyset var det Tromsø hun kom til og nordlysfotograf Ole C. Salomonsens nordlysfilmer nådde ut til vel 200 millioner seere da han ble intervjuet av CNN. I tillegg har Tromsø høstet fruktene av Hurtigrutens nordlyspakke «Hunting the light». Ifølge Viken og Heimtun har Tromsø mye å takke sistnevnte for.

– Selv om de i Alta og Tromsø startet ut likt med nordlysturismen, har nok kjøttvekten blitt avgjørende i kampen om turistene, sier Heimtun.

I tillegg bør sosiale medier få sin del av æren. Et aktivt fotomiljø med nordlysbilder som deles av tusener og ikke minst at turistene legger ut bilder fra sine opplevelser er gratis reklame for byen. Dessuten har vi vært flinke i Tromsø til å legge til rette for turistene.

Kilde: Labyrint, Universitetet i Tromsøs kunnskapsmagasin