"Denne saken er opprinnelig publisert som en pluss-sak på itromso.no. Lurer du på hvordan du får tilgang til pluss-saker? Det gjør du her."

Høstmørket har falt over Tromsø. Regnet plasker på frontruten til en av byens pirattaxisjåfører, men regnet blir overdøvet av den høye bassen fra stereoanlegget. Mannen som denne kvelden igjen har tatt plass bak rattet, tilbringer mye tid nettopp i bilen sin.

Politiet: - Derfor prioriterer vi ikke å ta piratene

– Jeg kjører fordi jeg har lite å gjøre. Jeg må jo ha noe å fylle helgene med, sier han.

Han vet at det han driver med ikke er lovlig, og derfor vil han ikke ha sitt egentlige navn i avisen. Vi får lov til å kalle ham «Aleksander». Han har hatt førerkort i snart ett år, og like lenge har han brukt mange helger på å kjøre folk dit de vil.

– Jeg gjør det jo mest for å være grei. Det er som regel venner, og venners venner som jeg kjører.

Med julebord og nyttårsaften like om hjørnet, betyr dette lange køer på taxiholdeplassene, og dermed høysesong for pirattaxisjåførene.

– Finne noe annet

– Alle vet jo at det er svinedyrt å ta taxi, sier «Aleksander».

– Hvor mye tjener du på en kveld?

– Det varierer veldig fra hvor mange som skal bli kjørt og hvor langt de skal. Vanligvis får jeg 300–400 kroner på en helg, men det har hendt at jeg har fått opp mot 1.500 kroner.

iTromsø har estimert at pirattaxinæringen tjener over én million kroner i løpet av ett år, sett ut fra aktiviteten på facebookgrupper.

«Aleksander» bryr seg ikke om at taxinæringen taper penger på piratvirksomheten.

– Dersom taxisjåførene ikke tjener nok, får de heller bare finne seg noe annet å gjøre, sier han med en bestemt mine.

– Politiet vet om oss

– Jeg har ikke orket å skrive på Facebook at jeg kjører, så det blir nok rolig i kveld, sier «Aleksander».

Den vanligste metoden for privatsjåførene til å nå sin kundegruppe er via Facebook. Dette skjer både på sin egen brukerkonto eller i lukkede grupper.

– Politiet vet jo om disse gruppene og er selv medlemmer der, så vi er litt forsiktige og sier bare at vi kjører den og den kvelden. Vi nevner aldri pris.

Det ringer i telefonen til «Aleksander».

– Hallo ... Ishavshotellet ... jeg er der om ti minutter.

– Korrupt

Turen går mot Rica Ishavshotell, hvor «Aleksander» skal hente noen som vil bli kjørt.

– Har du noen gang tenkt på at dette grenser veldig mot hva loven tillater?

– Nja, men nå er jo norsk lov ganske korrupt da.

Vi stopper ved Rica. En mann og en kvinne hopper inn. De skal til Tromsdalen, nærmere bestemt Isbjørnveien.

Mannen, kvinnen og «Aleksander» prater med hverandre mens bilen kjører mot Tromsdalen. Etter noen minutter ankommer vi Isbjørnveien. Kvinnen takker for turen og spør om han kjører lenge i kveld.

– Jeg får se hvor lenge jeg holder på, svarer «Aleksander».

Hun gir ham en hundrelapp og går ut av bilen. Mannen sitter ennå i bilen. Vi kjører til Pyramiden hvor mannen går ut for å hilse på noen kjente.

– Hva mente du med at norsk lov er korrupt?

– Det er veldig mange dumme lover. Man får ikke bygge om bilene sine uten at de må godkjennes. Man får også bot for å ha for mye lys på bilen sin, mens i Sverige får man bot for å ha for lite lys, svarer «Aleksander».

Tjente 5.000 kroner

En annen som kjenner pirattaximiljøet i byen fra innsiden, er «Johannes». Han har kjørt i en lengre periode, men i september la han virksomheten på hylla.

– Jeg begynte å kjøre etter at jeg fikk førerkort. Det var litt spennende og man fikk lyst til å tjene ekstra penger, med tanke på at man ikke hadde den beste økonomien. På den måten kunne man betale drivstoff og mat. Så kunne man kjøre neste helg, og sånn fortsatte det, forteller «Johannes», som vanligvis brukte å ta 50 kroner for hver person han tok med i bilen.

Han kunne tjene opp mot 5.000 kroner på én helg. Var det festivaler eller andre arrangement i byen, kunne pågangen være svært høy.

– Det var stort sett kjente som jeg kjørte, men så har man kjente av kjente, og kjente av kjente av kjente, så det fortsetter sånn. Men det er alltids slikt at når du har gjort en tjeneste, så er det gjerne at de kommer tilbake igjen og taler godt om deg. Det bygger seg opp til et nettverk. Det blir på en måte en slags pyramide. Du blir hovedpersonen til dine klienter og kjører dem til forskjellige plasser.

Da dagene var som verst, var «Johannes» redd for å bli tatt av politiet.

– Det har vært hektiske netter og folk ringer i ett for å bli hentet. Da må man kjøre litt ekstra på og ligge litt over fartsgrensen for å få dem fra A til B, samt ta ulovlige snarveier. Man må krysse grenser for å komme seg til de stedene, og for å hente alle som du har sagt du skal hente.

Det har også ført til konsekvenser for «Johannes».

– Jeg mistet førerkortet en gang fordi jeg kjørte for fort, men da hadde jeg bare ekskjæresten min i bilen, så jeg gjorde ikke noe ulovlig, bortsett fra at jeg kjørte for fort. Men vi kjørte jo folk på den tiden.

Ikke ulovlig?

– Hva tenker du om at det er ulovlig å ta betalt for å kjøre venner?

– I bunn og grunn er det ulovlig, men man har en viss del man kan tjene inn for en enkeltperson i måneden skattefritt. Nå vet jeg ikke hvorvidt det er hvis man jobber i tillegg, men man har i alle fall lov til å tjene en viss sum skattefritt i måneden, uansett hvordan man gjør det.

En kjapp prat med Skatt Nord avkrefter denne oppfatningen.

– Pirattaxivirksomhet er ulovlig. Privatsjåfører som kjører mot betaling i helgene kan dermed risikere straff. Når det gjelder beskatning, er det ikke slik at man kan tjene en viss sum skattefritt i måneden, sier kommunikasjonsrådgiver i Skatt Nord, Sara Katrine Olsen.

«Johannes» på sin side oppfatter ikke piratkjøring som ulovlig dersom passasjeren ikke betaler mer enn det sjåføren har brukt.

– En annen ting er at for eksempel kan tanke opp det drivstoffet du har brukt på turen. Det vil si at du ikke direkte har fått kontanter i hånden og derfor går det til en god sak. Det er litt både og som spiller inn der. Hvis de betaler den faktiske summen som drivstoffet koster, for eksempel at man kjører fra byen til Kroken og har brukt 20 kroner på drivstoff, så betaler de 20 kroner for drivstoffet helt lovlig. Da er det ingen som kan gjøre noe.

– Men du sier selv at du brukte å ta 50 kroner per hode. Dersom du kjører noen til Kroken, så havner du jo i pluss.

– Det er det samme som man kan kompensere at man hjelper en person. Da er det klart at de vil gi en belønning, kanskje i form av penger eller gaver, premie og så videre. Skal det være ulovlig å gi penger til noen som hjelper deg, spør «Johannes» retorisk.

Politiet tar ikke grep

«Johannes» skjønner ikke hvorfor politiet bruker så få ressurser på å ta dem som kjører pirattaxi.

– De må selvfølgelig ha bedre kontroller, spesielt på overgangene til de forskjellige plassene. Skal folk ut på byen tidlig på kvelden, så må de stå i nærheten av Tromsøbrua og Sandnessundbrua. De bør ha kontroller og stikkprøver som gjør at de får et bedre overblikk over hvem som kjører pirat. Det finnes politifolk i de Facebook-gruppene hvor folk sier at de kjører, men jeg forstår ikke hvorfor de ikke tar stikkprøver av de personene som er mest aktiv i de gruppene. Hadde de tatt dem, ville det ha vært en lærepenge, og da ville politiet på en måte sagt «nå har du gjort noe dumt, og nå får du en konsekvens av det». Jeg synes det skal være lærdom av det.

– Men de må holde seg skjult. Holder de seg synlig, blir det skrevet ett eller annet sted på sosiale medier at de er der. De må stoppe de bilene der det sitter flere folk og spørre dem, sier «Johannes».

LØNNSOMT: «Johannes» kunne tjene opp mot 5.000 kroner på én helg. iTromsø gjør oppmerksom på at «Johannes» ikke er hans virkelige navn. Foto: Jørn Myreng