TROMSØ: Nåværende finansbyråd har tidligere argumentert sterkt mot eiendomsskatt på boliger. Olsen har begrunnet det han har omtalt som en usosial skatt med at de fleste bruker boligen til å bo i, og ikke til å tjene penger på.

Les også: Nær dobling av eiendomsskatten

Avvikle

I et leserinnlegg i iTromsø den 08.09.2007 skrev Jens Ingvald Olsen blant annet følgende:

«Når det gjelder eiendomsskatten, mener vi at eiendomsskatt på bolig er en svært usosial skatt. Det er ikke betalingsevnen som avgjør størrelsen på boligskatten, derfor har RV i Tromsø fremma forslag, og fått vedtatt (ved siste budsjettbehandling) at Tromsø kommune v/ordføreren skal kreve overfor regjeringa at eiendomsskatt på bolig skal avvikles, og at staten skal kompensere for kommunenes inntektstap.»

Anket til fylkesmannen

Han fortsetter leserinnlegget med å peke på at «RV har fremma forslag for at eiendomsskatten i Tromsø skal ha mest mulig sosial profil. Og vi har gått inn for at eiendomsskatten på bolig, men ikke på næringseiendom, gradvis skal avvikles. RV har ikke fremma forslag eller stemt for at eiendomsskatten skal opphøre umiddelbart fordi det vil ramme den kommunale drifta svært hardt.»

27. mai 2009 økte kommunestyret grunnlaget for skattetaksten fra 2,3 til 3,3 promille av verdien av boligen, og Rødt var da med på å heve eiendomsskatten med 44 prosent.

Gruppeleder Jens Ingvald Olsen (R) uttalte da til iTromsø at partiet «var nødt for å stemme for budsjettet som også inneholdt en usolidarisk eiendomsskatt. Vi har anket til fylkesmannen».

Disse uttalelsene virker nå å stå i stor kontrast til denne ukens forslag fra finansbyråden og byrådet om å øke eiendomsskatten på boliger til nesten det dobbelte.

Les også: - Arbeiderpartiet fører velgerne bak lyset

Ikke lovpålagte tilbud

– Hvordan forklarer du denne overgangen fra å ville avvikle eiendomsskatten på bolig for noen år siden til nå å heve den til nesten det dobbelte?

– Jeg har sagt hele tiden, og blant annet fremmet forslag om, at kommunal eiendomsskatt skulle avvikles og at staten styrker overføringen til kommunene. Det argumentet har vi ikke fått gjennomslag for. Jeg sa samtidig at Tromsø kommune ikke skulle avvikle den økonomiske eiendomsskatten med tanke på den økonomiske situasjonen. Det gjelder nå også, spesielt når det ikke er noen større statlige midler til kommunen, sier han og legger til:

– Konsekvensen av å ikke øke eiendomsskatten er at vi ganske umiddelbart måtte ha avviklet store deler av det ikke lovpålagte tilbudet i kommunen, som blant annet idrettshaller, kulturtilbud og brøytestandarden langs veiene, sier Jens Ingvald Olsen.

– Hvorfor vil dere både øke eiendomsskatten med over to promillepoeng og skattegrunnlaget med åtte prosent, når kommuner vanligvis setter ned skattesatsen når skattegrunnlaget justeres opp så mye som her?

– Vi kunne økt til maks – som ligger på 7 promille – for å få inn 86 millioner, men det hadde også blitt skjevt. Det er 86 millioner i inntekter som trengs for å nå budsjettet og som ligger til grunn for økningen, sier han og understreker at kommunen på ett eller annet vis var avhengig av å få inn de 86 millionene de nå foreslår å få gjennom økt eiendomsskatt.

Les også: "Eiendomsskatten og etikk"

Ikke fra øverste hylle

– Er det slik at du har gått helt bort fra det synet du hadde om at denne skatten må avvikles? Hva er grunnen til det?

– Det er en forutsetning at kommunen finansieres. For å avvikle må kommunen ha økte rammebevilgninger fra staten, og kommunen har ikke fått det. Den økonomiske situasjonen er verre enn før vi overtok. Å øke eiendomsskatten er et valg vi må gjøre, selv om dette ikke er et valg fra øverste hylle. Dette er en uønsket tvangssituasjon, konstaterer finansbyråden.

Ikke forsvarlig

– Har du gått bort fra synet om at dette er en «svært usosial skatt»?

- Jeg mener fortsatt at det er det. Den er usosial fordi det er en skatt hvor det ikke er inntekten som bestemmer hvor mye man skal betale. Den burde tatt utgangspunkt i lønningene, og ikke boligen man bor i. Eiendomsskatten er slik sett like usosial som for eksempel momsen. Jeg synes argumentene jeg skrev i leserinnlegget er gode. Men jeg mener – som den gang – at det ikke er forsvarlig å kutte eiendomsskatten. Med økt skatt får kommunen inn 86 millioner. Hvis vi kutter den må ikke lovpålagte tilbud for 86 millioner kroner kuttes. Vi anså at det vil gi så store negative utslag at vi heller velger å øke skatten. Det er en felles avgift alle betaler, sier Olsen.

– Men vil ikke økt eiendomsskatt gi negative utslag?

– For noen er det tøffere enn andre.

– Er det slik at du nå er helt for eiendomsskatt, selv om økningen dere foreslår vil ramme hardt de som har minst?

– Jeg mener prinsipielt at skatt på forbruk og eiendom burde vært på inntektsskatten. At de med høye inntekter må betale mer, og at det blir en sosial innretning på skattepolitikken.

Les også: Monica (39) risikerer nesten 14.000,- mer i eiendomsskatt

Tvungen

– Det legges vekt på at hvis kommunal eiendomsskatt innrettes slik at den får en sosial profil, blant annet ved hjelp av store bunnfradrag, kan en slik skatt være redskap for å styrke kommuneøkonomien. Mener du at den eiendomsskatten dere nå foreslår har en sosial profil?

– Det er ikke et førstevalg at vi nå setter opp eiendomsskatten. Det er noe vi er blitt tvungen opp i på grunn av den økonomiske situasjonen. Jeg står ved det jeg skrev i 2007 og det er det grunn til.

Finansbyråden mener eiendomsskatten har en sosial profil ved at kommunen beholder bunnfradraget slik det har vært – på 200.000 kroner.

– Nå er ligningsverdien også fra 2006 og vil ikke oppjusteres. Hvis man hadde fått en nytaksering i dag ville den økt kraftig. Men ved at vi beholder den vil skatten bli lavere og slik sett får man en sosial profil på det, sier Olsen.

– Men er det nok?

– Nok og nok. Dette er ingen ønskelig situasjon, men vi prøver å styre på best mulig måte.