40 planlagte leiligheter i sentrum kan bli skrinlagt

Totalrenoverings boligplaner nord i Storgata kan bli skrinlagt. Årsaken er at kommunen krever ny reguleringsplan og tillater maksimalt 25 leiligheter.

BAKGÅRD: Ole Vidar Furnes i bakgården hvor Totalrenovering vil ha et nybygg med 30 leiligheter. Foto: Kjetil Vik 

pluss

Denne saker er opprinnelig publisert som en pluss-sak på itromso.no. Lurer du på hvordan du får tilgang til pluss-saker? Det gjør du her.

Totalrenovering har i over ett år jobbet med planer for Storgata 104, 106 og 108 og et nybygg i bakgården mellom Storgata og Grønnegata. Målet er å få flere boliger i sentrum.

Ifølge planene skal de tre verneverdige bygårdene i Storgata restaureres og bli til 10 leiligheter og næringsvirksomhet, mens tilbyggene på baksiden skal rives og erstattes med et nybygg med 30 leiligheter.

LES OGSÅ: Vil skape liv i dette kvartalet igjen

Dødfødt i sentrum

– Blokken som blir liggende nærmest Veitasenteret blir seks etasjer høy, og så vil det trappes ned til fire etasjer mot nordvest, uttalte daglig leder Bård Sverdrup i Totalrenovering til iTromsø i januar.

I august avslo kommunen søknaden om dispensasjon fra plankrav med begrunnelse om at det er behov for en helhetlig reguleringsplan hvor hele kvartalet ses under ett. Den eksisterende reguleringsplanen er fra 1952 og etter kommunens mening utgått på dato.

Nå spøker det for hele prosjektet etter at Totalrenovering nylig hadde et oppstartsmøte med kommunen.

– Vårt forslag er å bygge 40 leiligheter, mens kommunen mener det bare kan bygges 25 leiligheter. Kommunen stiller også krav om nærlekeplass ikke mer enn 50 meter unna. Med sånne krav blir alt av boligprosjekter dødfødt i sentrum, sier prosjektleder Ole Vidar Furnes i Totalrenovering.

I tenkeboksen

Totalrenovering avsluttet for ikke lenge siden arbeidet med restaureringen av Storgata 112 (Sjømannshjemmet/Skipperhuset) og nybygg i Storgata 114, hvor det også er leiligheter.

– Det er mange som ikke har barn og da vil krav til lekeplass virke ekskluderende for boligprosjektet midt i sentrum, da det ikke finnes ledige arealer til å anlegge lekeplasser midt i sentrum.

Furnes sier de nå er i tenkeboksen om hva de skal gjøre med prosjektet kvartalet lenger sør i Storgata.

– Vi må vurdere om vi skal gå videre med det. Skrinlegging er ikke så langt unna. Det kan bety at vi ikke gjør noe med byggene. Vi kan ikke gå i gang med sånne rammer.

Nabo påklaget vedtak

De kjøpte eiendommene for 15–16 millioner kroner i fjor sommer. Nå frykter de at færre leiligheter setter hele prosjektet i fare.

– Vi pusser gjerne opp de verneverdige husene, men når rammene blir så trange, blir det vanskelig å gjøre noe. Det er ganske kostbart å pusse opp og det blir ikke økonomi i prosjektet dersom vi bare får bygge et bitte lite bakgårdsbygg. I beste fall vil vi gå i null, men mest sannsynlig vil vi gå i minus, og det er selvsagt ikke aktuelt, sier Ole Vidar Furnes.

Mens Frelsesarmeen som nærmeste nabo har protestert på Totalrenoverings planer, ønsker Sameiet Echrollgården ved Lars Echroll prosjektet velkommen.

Echroll påklaget kommunens avslag og etterlyste «imøtekommenhet, fleksibilitet og fornuft når store og seriøse aktører vil bidra til sentrumsutvikling». Kommunen tok ikke klagen til følge og saken er nå til behandling hos Fylkesmannen i Troms.

– Kan bygges inntil 25 boliger

Kommunen stiller seg positiv til opprustingen av kvartalet, at det får en høyere utnyttelse og økt aktivitet og attraktivitet. Boligbygging som forutsetter sykkel og gange og som bidrar til et mer aktivt næringsliv i sentrum, trekker også fram som et positivt element.

– Kommunen mener, med henvisning til kommuneplanens bestemmelser om arealkrav til lekeplass/felles uteoppholdsarealer, at det kan bygges inntil 25 boliger. En lavere utnyttelsesgrad vil gi større handlingsrom for prosjektering av uteoppholdsarealer, skjerming for støy og forming av volumer som bedre kan tilpasses den eksisterende skalaen i kvartalet, skriver reguleringsplansjef Erik Eidesen i et brev til Totalrenovering.

Kommunen mener det ikke kan reguleres for bestemte brukergrupper, men at alle boliger skal kunne brukes av alle.

I forbindelse med kulturminner mener kommunen at bebyggelsen må tilpasse seg den eksisterende bebyggelsens volum og formuttrykk, og at ny og gammel bebyggelse må vurderes i sin helhet i kvartaler.