I 1954 lå den i hvert fall godt an til en god sildesesong etter tre ukers fiske. I februar skrev Bladet Tromsø om fisket, noe vi ofte gjorde, og da var det Tromstrål 2 som lå øverst på resultatlisten med 17.000 hektoliter. Søsterskipet Sørvær lå på andreplass med 16.600 hektoliter. I rene penger utgjorde de to båtenes totalfangst 550.000 kroner, en pen inntekt for eierne i selskapet Brødr. Brunvold.

SE FLERE BYBILDER HER

Minesveiper

Tromstrål 2 som hørte hjemme i Tromsøysund, startet imidlertid sin karriere i 1930 som hvalfangstskuta Seksern for selskapet AS Thor Dahl fra Sandefjord.

Under andre verdenskrig var Sekseren utlånt til den Sør-afrikanske marine som minesveiper og kom ikke tilbake til nordnorske farvann før i april 1946. Syv år senere havnet båten delvis på tromsøhender da eierne gikk i samarbeid med Brødr. Brunvold og ble da ombygd til sildetråler sammen med en annen hvalfangstskute, Ørnen 3. Den fikk navnet Tromstrål I. Navnet på det nye selskapet ble Tromstrål. Ørnen 3 hadde for øvrig også vært engasjert som minesveiper under krigen, men hadde patruljert farvannene rundt øya Trinidad i Karibien.

SE OGSÅ: Messehysteri i Tromsø

Bare skroget igjen

Da Seksern sto ferdig ombygd i 1953 var det bare skroget som gjensto av den opprinnelige konstruksjonen: Maskineri, vinsjer, lugarer og alt teknisk utstyr var nytt.

I 1956 ble skipet solgt videre til et nytt selskap med samme navn: AS Tromstrål i Kristiansund.

SE OGSÅ: Tromsøs første bil

Ulykkeskråke

Det viste seg å være et sjakktrekk fra Brødr. Brunvolds side for etter dette var Tromstrål II en ulykkeskråke.

1958: Stort maskinhavari.

1961: Grunnstøtte i Dalasundet nord for Kristiansund og ødela fyrlykta. Den kunne heldigvis gå for egen maskin til verksted og var ute av fangsten i en måned.

1972: Brann i byssa. Slukket etter en halvtime.

1972: Måtte slepes til Båtsfjord etter at den hadde fått trålen i propellen.

Etter 52 års trofast tjeneste i norske og sørafrikanske farvann med en liten avstikker til Sydishavet i 1959, ble Tromstrål 2 «pensjonert» og kondemnert i 1982.