– Dette har ikke vært noe enkel oppgave. Det har vært et ganske tøft og følsomt tema å fortelle om, faktisk så tøft at vi vurderte å gi opp underveis, forteller Harald Layton.

Med hjelp fra journalist Knut Solnes har Layton i syv år jobbet med boka «Den siste dagen» som tar for seg hva som skjedde før, under og etter Vassdalen-ulykken 5. mars 1986 da 16 soldater mistet livet i et snøskred. Her kommer de også med noen teorier om hva som kan ha vært årsaken til den verste ulykken i det norske forsvaret i fredstid.

– Forferdelig forbrytelse

For å presentere den nye boka hadde Layton og Solnes kalt inn til pressekonferanse på Radisson Blu tirsdag ettermiddag. Med seg hadde de Arne Pran, som var brigadesjef da ulykken inntraff og som tok på seg ansvaret for ulykken. Også Birgit Marskar Larsen, som mistet sønnen Arne Mikal i Vassdalen-ulykken, var til stede. Hun var klinkende klar i sine meninger, snart 30 år etter at ulykken inntraff:

– Jeg ønsker at det skal skje noe mer i denne saken, at det blir en ny gransking av hendelsen. Det er ingen tvil om at det er mange som har vært med på å dekke til en forferdelig forbrytelse. Hadde forsvarets direktiver blitt fulgt i denne saken, hadde ulykken aldri skjedd. I stede ble unge menn kommandert i døden, mener Larsen.

Ikke overholdt

Under pressekonferansen delte hun ut skredreglene i forsvarets vinterdirektiv som var gjeldende da NATO-øvelsen Anchor Express, som samlet 20.000 soldater fra inn- og utland, gikk av stabelen i begynnelsen av mars 1986. Her står det i klartekst at øvelser ikke anses som en tvingende grunn til å ta seg fram i skredfarlig område.

Til tross for stor snøskredfare i området ble likevel 31 unge soldater beordret inn i Vassdalen for å bygge en trasé for beltevogner fra Bjerkvik til Salangsdalen. Det endte med at de alle ble tatt av et snøskred som var omtrent 100 meter bredt. 16 av dem omkom.

– Ingen av de hensynene som skulle tas, ble overholdt. I tillegg til at soldatene ble sendt inn i området i strid med skredreglene, hadde de heller ikke med seg sikkerhetsutstyr, som lavinesnorer og søkestenger. Reglene om å ha minst 50 meter mellom hver person og alltid ha vakter utenfor det skredfarlige området, ble heller ikke overholdt. De brøt dermed alle bestemmelser om sikkerhet, forklarer Larsen.

Rystet

Videre kunne hun blant annet fortelle hvordan det i arbeidet med boken kom fram at skredgruppen ikke hadde klarert Vassdalen, og at det dermed aldri skulle ha oppholdt seg soldater inne i den skredfarlige dalen. Til tross for at denne beskjeden ble gitt over to timer før skredet inntraff, kom informasjonen aldri fram til troppen som ble rammet.

– Ulykken har tidligere blitt omtalt som et folkemord, og det er jeg enig i. Det som ryster meg er at da saken kom opp i Stortinget, hadde det hele blitt til et hendelig uhell. Da må jeg spørre meg hvor myndighetene er? Hvorfor er det ingen som har stilt det åpenbare spørsmålet om hvorfor guttene var i Vassdalen da skredet gikk? Når noe sånt kan skje har jeg mistet troen på at vi bor i en rettsstat, forklarer Larsen.