Det var nemlig til Kroken, som da var den aller nyeste bydelen, at bussene ble slept etter at de var ferdige på sitt første tjenestested. Driften ble da også utvidet med ytterligere to busser.
Da sto det 1972 på kalenderen og busskjøpmann Albert Fosli i Sjømannsbyen hadde flyttet inn i mer permanente lokaler i Sjømannsbyen matsenter.
Takknemlige kunder
Ifølge Jakobsen var det bare tre boligblokker i Kroken i 1972, men han manglet likevel ikke kunder.
– Kundene våre var hyggelige og veldig takknemlige for at vi var der, sier Åsmund Jakobsen til iTromsø.
Han var selv med på å utforme plasseringen av bussene sammen med Håkos direktør Abel Olsen. Kundene som måtte forsere matvareutvalget med handlekurver (det var nemlig stort sett ikke plass til handlevogner) ble pålagt enveiskjøring fra inngangen til kassa.
Den populære innflytteren
Ikke godkjent
– Hvis du da hadde glemt hvetemel, måtte du i verste fall ta deg en ny runde, spøker Jakobsen.
Det største problemet for en busskjøpmann var imidlertid ikke størrelsen på lokalet, men mangelen på lager.
– Jeg måtte flere ganger til byen for å hente mer varer. Melk kjørte jeg etter flere ganger om dagen.
Etter hvert fikk Jakobsen laget seg et lite lager av arealet mellom bussene.
– Når jeg tenker tilbake i dag så tviler jeg sterkt på at driften ville blitt godkjent av Mattilsynet hvis de hadde eksistert. Både melka og andre ferskvarer kunne fort bli stående ute i solsteiken, innrømmer Jakobsen.
- Ikke særlig ryddig trafikk
Kroken matsenter
Det ser imidlertid ikke ut til at slike hensyn plaget kundene nevneverdig. En av grunnene kan være at de fikk tak i det de trengte. Jakobsen kunne tilby vel 2–3.000 varianter av dagligvarer i tillegg til ferskvarer. Disse måtte han hente selv.
I 1972 ble Håkos nyskapning av Norges Kjøpmannsblad omtalt som «landets mest originale dagligvarebutikk», men i 1975 var det slutt. Da åpnet Kroken matsenter dørene og Jakobsen var ferdig som busskjøpmann.
Tilbake på jobb kun timer etter ran