Mange av de ansatte hos IT-aktøren iTet startet sin karriere der som lærlinger. Benjamin Bøgwold (25) er snart ferdig med sin lærlingtid, og går ut i fast jobb i samme firma rett etter. Lærlingtida har han imidlertid måttet vente lenge på.
– Jeg var en av dem som ikke fikk lærlingplass da jeg var ferdig med andreåret på Breivika i 2007. Det var ganske kjipt, jeg var ikke motivert for å gå mer på skole og ville ut i praksis. Da ble det førstegangstjeneste og jobb i barnehage i stedet. Jeg søkte på nytt som lærling og fikk heldigvis komme hit for mer enn to år siden. Det har vært fantastisk, sier Bøgwold.
LES OGSÅ: Dette er fremtidsjobbene i Tromsø
Mangler læreplasser
Bøgwold er ikke alene om å stå uten lærlingplass etter to år på yrkesfag. Årlig står nesten 200 elever i Troms som har bestått teoridelen, uten praksissted. Andelen elever som fullfører videregående utdanning i Troms ligger nå på 64,9 prosent, og kryper jevnt opp mot landssnittet på 70,8 prosent. Hovedutfordringen i Troms er likevel at det fortsatt bare er halvparten av elevene som starter på et yrkesfaglig løp, som fullfører og består opplæringen i løpet av ungdomsrettsperioden på fem år, kommer det fram i tilstandsrapporten som ble lagt fram for fylkestinget torsdag denne uken.
– Vi mangler læreplasstilbud. I Troms har vi en svært høy andel yrkesfagelever, faktisk halvparten av alle elevene. Samtidig har man en mye større andel av offentlige arbeidsplasser og mange små bedrifter som kanskje ikke har ressurser nok til å ta inn lærlinger. Det blir kamp om de få læreplassene, og alle får ikke plass. Jeg vil oppfordre både offentlig og privat sektor til å åpne for flere læreplasser, sier fylkesråd Roar Sollied (V).
Har kuttet i utdanningstilbud
En av konsekvensene av dette kan bli å dimensjonere ned utdanningstilbudet for noen programmer. Det er i år gjort for maritime fag på Breivika/Tromsø maritime skole, der fylkeskommunen har redusert tilbudet med 15 plasser til neste vår. Skolen har i høst måttet etablere et tredje skoleår for maritime fag og for elektrofag for et tyvetalls med elever som står uten lærested. For mange av elevene er ikke et tredje skoleår et ønsket alternativ. Da er risikoen for at de faller ut av utdanningsløpet stor.
– Vi må bli flinkere til å rekruttere, både motiverte elever og samarbeidspartnere i næringslivet for å fronte et lærlingløft så vi ikke mister så mange som halvparten. Vi kan tilby motivasjonskurs og intervjukurs til elevene, prøve å motivere til å gå videre, men vi kan ikke gi dem et arbeidsliv. Der må bransjen være med på å bidra til at ungdom får gjennomført utdannelsesløpet, sier Tore Arnesen, som jobber med læreplassformidling ved Breivika og Tromsø maritime skole.
LES OGSÅ: Hjemmeleksene kan bli historie
Viktig ung kompetanse
Det er noe som avdelingsdirektør Bjørn Petter Jenssen i iTet er enig i. Firmaet tar inn 5–6 lærlinger årlig til de ulike kontorene i Nord-Norge, og har allerede skrevet under en intensjonsavtale om læreplass med to nye elever på datalinja på Breivika til neste år.
– Det er en del av vårt samfunnsansvar. Næringslivet må i større grad engasjere seg i den nye og unge kompetansen, fordi det handler om vår fremtid. I vårt felt kommer lærlingene inn som kjente brukere av nye medier, de kjenner markedet og en ny kundegruppe. Vi gir lærlingene erfaring og en utfylt CV og de får skreddersydd kompetanse som passer til vår egen bedrift. Det er verdifullt, sier Jenssen.
LES OGSÅ: Dette klager elevene på
Samspill for økt gjennomføring
I sommer ble en fylkestingsmelding som skal føre til økt gjennomføring i videregående skole, vedtatt. Flere konkrete tiltak skal nå iverksettes, som tett evaluering av læring i samarbeid med elevene og et pilotprosjekt på fire ulike skoler i regionen. I Tromsø har man allerede et prøveprosjekt der elever ved helsefag på Breivang får gå ut i praksis rett etter ett år på skolebenken.
– Vi er først i landet med egen fylkestingsmelding om yrkesfag og gjennomføring, og vi vil nå prøve ut fleksible modeller, der vi får elevene ut i praksis så tidlig som mulig, som de fleste ønsker. Tenk på frisøryrket, der får elevene knapt klippe hår før etter to år på skole. Vi vet at mange faller fra fordi de er lei av mye teori fra grunnskolen. De bør få tidligere praksis, lengre tid på teori, og begge deler parallelt, slik at eleven opplever teorien som relevant for programfaget, sier fylkesråd Roar Sollied.
