Karl Pettersen (1826–1890) var en ordentlig tromsøværing. Som sønn av skipper, handelsmann og havnefogd Lars Jacob Pettersen og Anna Margrethe Giæver hvis families handelsdynasti hadde vært med å sette sitt preg på Nord-Norge siden 1620, fikk han fort innblikk i et byliv preget av optimisme for fremtiden, til tross for byens relativt beskjedne innbyggertall på 750.

Geologistudier

På Tromsø Middel- og Realskolen ble han inspirert av lærer og avisredaktør Otto Theodor Kroghs friluftsinteresse. Denne førte til en fascinasjon for naturen blant elevene og denne fascinasjonen førte unge Karl Pettersen til geologistudier i Christiania hvor han ble uteksaminert i 1849.

Deretter dro han videre til bergskolen på Kongsberg før han vendte tilbake til Tromsø. Her ble han i 1855 ansatt som adjunkt ved Tromsø lærde skole, eller Latinskolen som den også ble kalt. Med sin bakgrunn kunne Pettersen fort ha utdannet seg til å bli arbeidsledig. Geologer var det enn så lenge ikke den største etterspørselen etter, men jobber var heldigvis ingen mangelvare. Så da fikk han heller vie fritiden sin til vitenskapen.

Tollkasserer

I 1877 blir han imidlertid ansatt som tollkasserer noe som medførte at han fikk frigjort tid til ytterligere vitenskapelige studier. Til slutt hadde han studert de geologiske tilstandene til nesten hele landsdelen, fra Salten i sør til Magerøya i nord.

I 1882 oppdager han til og med en ny bergart ved Sagelvvatn i Balsfjord. Den får navnet sagvanditt og er i dag Troms Fylkesstein. Siden 1882 har denne «dypbergarten» med «metamorfe trekk» som mange tror er et «fragment av mantelen» kun blitt påvist et par steder i verden og er en påminnelse om de langt villere tektoniske tilstandene som preget vårt område for vel 400 millioner år siden da den Kaledonske fjellkjeden ble til.

70 publikasjoner

Selvfølgelig burde jeg ha skrevet mer detaljert om Pettersens sosiale engasjement og hvordan han i 1872 er med på opprettelsen av Tromsø Museum, hvordan han overtalte ishavsskipper Elling Carlsen og hans kollegaer til å foreta vitenskapelige målinger og en lang rekke andre av hans bragder, men det har vi simpelthen ikke plass til. Dette er beretningen om geologen som tilsynelatende høstet høyere anerkjennelse internasjonalt enn her på berget. Med over 70 vitenskapelige publikasjoner på samvittigheten, noen av dem oversatt til flere språk, og medlemskap i det Trondhjemske Videnskabers-selskab (nå Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab), Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) og flere lignende foreninger i utlandet, er Pettersen den dag i dag en kilde til kunnskap om bergartenes sammensetning i fylket vårt.

La oss derfor nøye oss med å si at Tromsø mistet en av sine ildsjeler i denne hardtarbeidende vitenskapsmannen da han gikk bort 10. februar 1890. Hans død er også verdt en historie. Den skal vi fortelle senere.

Kilder: Tore Vorren, Asbjørn Jaklin, Tromsø Museum, Store norske leksikon