– Verdensteatret var det første større bygget han tegnet, sier arkitekt Børre Amundsen (71), barnebarnet til Peter Arnet.

Blandingsstil

Byggingen av Verdensteatret startet i 1915. Søndag 4. juni 1916 klokken 18.00 var det klart for offisiell åpning med visning av «Skjæbnens Søn» («Madam de Thébes Spaadom»). Dagen etter sto blant annet følgende på trykk i avisa «Tromsø»:

«Lokalet er sjelden vakkert. Der er ro og værdighet og rene linjer over det nye kinematograflokale og vi vil nytte høvet og lykønske arkitekten, stadskonduktør Amundsen, med utmerket abeide. Og saa ønsker ogsaa vi byen tillykke med den nye kino».

Verdensteatret spiller fortsatt en sentral rolle som kino i Tromsø. Cinemateket har daglige visninger, og i forbindelse med Tromsø Internasjonale filmfestival, som starter mandag, vises det film fra morgen til kveld i den ærverdige kinoen.

Tidligere leder i Fortidsminneforeningen i Tromsø, Sveinulf Hegstad, mener Verdensteatret er et bygg typisk for sin tid.

– Det har ikke en rendyrket stil, men en blandingsstil som bruker elementer fra tidligere tiders stilarter som klassisisme, Louis-seize, barokk og jugend. Det er mikset sammen på en harmonisk måte, betegnende for bygg på den tiden.

Ansatt som stadskonduktør

Verdensteatret er Norges eldste kinobygg som fortsatt er i drift, hvor det meste er intakt både innvendig og utvendig. Riksantikvaren fredet bygget i 1994.

– Verdensteatret har behold sin status hele tiden. Det går ikke så bare på at det er et vakkert bygg, men også som et sted folk har minnerike filmopplevelser fra, sier Hegstad.

Peter Arnet Amundsen (1872–1958) var den første profesjonelle utdannede arkitekten som praktiserte i Nord-Norge, ifølge Norsk biografisk leksikon. Han kom til Tromsø i 1914 for å begynne i en nyopprettet stilling som stadskonduktør i byen. Stillingsinstruksen inkluderte arbeidsoppgaver både som kommunearkitekt, reguleringssjef, bygningssjef og forvalter av kommunens bygninger. Amundsen jobbet som stadskonduktør i 30 år.

– Jeg husker ham veldig godt, men bare som en gammel mann. Han var 86 år da han døde, da var jeg 14 år gammel. Han drev privat arkitektpraksis ved siden av jobben som stadskonduktør, og det ble en del av jobben å prosjektere offentlige bygg, sier Børre Amundsen (71), barnebarnet til Peter Arnet.

Stor arkitektarv

Bestefaren satte flere spor etter seg i form av ruvende hus i sentrum og villastrøk i øvre del av byen. Tromsø offentlige høyere allmennskole (Kongsbakken videregående skole) var det største bygget, som ble bygd i perioden 1917–23. Av andre større bygg ruver både Geofysisk institutt (Vervarslinga for Nord-Norge), ferdig i 1918 og Norges Banks avdelingskontor i Bankgata (1922-24).

Flere av trevillaene i blant annet Jonas Lies gate, Sommerfeldts gate, oversiden av Skriverplassen og arbeiderboligene i Hansjordnesbukta var bestefarens prosjekter. I tillegg hadde han flere store bygg flere andre steder i landsdelen.

– Det finnes mellom 50 og 100 hus her i byen som står den dag i dag, sier Børre Amundsen.

Fra sønn til sønn

Han ønsker også å trekke fram en annen Amundsen, Peter Arnets bror Theodor. Han var murmester i Tromsø da broren flyttet nordover, og var den som sto for oppmuringen av Verdensteatret.

– Det står mange fine hus etter ham også, blant annet murvillaene i Kirkegårdsveien 14 og 16 som han tegnet og bygde, og i bygget vi sitter i nå (Storgata 101, red.anm.), ble bygd av ham i 1914.

Sønnen til Peter Arnet Amundsen, Peter Arnet Amundsen junior (1907-71), startet privat arkitektpraksis i Tromsø i 1931. Junior var faren til Børre Amundsen, og det ble starten for Arkitektkontoret Amundsen.

For to år siden overlot Børre Amundsen lederansvaret til sin arkitektsønn igjen, Peter Amundsen (33). Han blir dermed tredje generasjon Amundsen som leder arkitektkontoret, og fjerde generasjon arkitekt Amundsen.

– At jeg har fulgt i forfedrenes fotspor er ikke bare tilfeldigheter, men det er et fritt valg. Jeg hadde både lyst og interesse for faget, og det var helt avgjørende, sier Peter Amundsen, oldebarnet til Verdensteatrets arkitekt. Peter har for øvrig en sønn som heter Arnet til fornavn, oppkalt etter tippoldefaren.

Arkitekter i 100 år

Arkitektkontoret har syv ansatte og selv om sønnen har overtatt ledelsen, har Børre ikke sluttet med å arbeide.

– Jeg jobber fortsatt som arkitekt, men da Peter ville komme tilbake til Tromsø, var det eneste naturlige at han overtok, sier faren.

– Jeg vil satse videre og fortsette med å drive arkitektkontoret, der er derfor det er foretatt et generasjonsskifte, både fordi jeg har lyst og at det er givende, sier Peter Amundsen.

Både far og sønn er litt stolte over det ettermælet bestefaren og oldefaren etterlot seg.

– Det er ingen grunn til å legge skjul på hva pappa og farfaren min har gjort. Pappa startet i 1931. Det er ikke så mye fra før krigen som er bevart etter ham, men han hadde en aktiv periode etter krigen før han gikk over i en kommunal jobb på 50-tallet. Det er artig at det fortsatt finnes en arkitekt Amundsen etter 100 år, sier Børre Amundsen.