Det skriver direktør Astri Fremmerlid ved Perspektivet Museum i boka «Tromsøboka – den tredje» som ble utgitt i 2005.
Under kapittelet «Verdensteatret i folkeopplysningens tjeneste» skriver hun at Verdensteatret ikke bare er en kino, den er også et fredet kulturminne av både lokal og nasjonal verdi.
Har fulgt i bestefarens og oldefarens fotspor
– Verdensteatret betyr noe for byens innbyggere, for ung som for gammel. Kinoens mørklagte saler er blant de klare erindringer fra ungdomstiden, et sted for drøm og identifisering. Noen har minner om forsiktige tilnærmelser på bakerste benk, eller har «han Stenersen» sin myndige røst når bråk oppsto på «cowboyrekka», skriver Fremmerlid.
Hun viser videre til betydningen kinoen har hatt for filmbyen og ikke minst filmfestivalbyen Tromsø, med TIFF som vinterens store sosiale og kulturelle høydepunkt.
– Verdensteatret i folkeopplysningens tjeneste handler om hvordan kinoen ble tatt i bruk som et folkedannelsesmiddel, først som kino og senere som kulturminne, og bidro til vårt syn på verden og på oss selv. Verdensteatret som kulturminne kan minne oss om at vår vestlige moderne forestillingsverden er et historisk tilkommet fenomen og dermed verken mer eller mindre naturlig enn andre måter å betrakte verden på, skriver hun.