– Jeg hadde et håp om å feire jul i Norge, men det ble det ingenting av. Det er tungt. Det hele oppleves helt absurd, sier tromsømannen, som av den litauiske påtalemyndigheten ble utpekt som hovedmannen bak lovbruddet i alt tre tromsømenn ble dømt for.
Mennene ble i juni 2012 tatt med 866 piller av merkene Clonazepam TC 2mg, Xanax 1mg, Diazeprks 5mg, Relanium 5mg, Tazepam 10mg og Rivotril 2mg, som i Norge klassifiseres som B-preparater.
– Å måtte sitte tre år i varetekt, nesten to av dem i isolasjon, i Litauen for å ha kjøpt medisiner på resept som vi trodde var lovlige, er for meg helt uforståelig. Det er snakk om medikamenter til skarve 50 euro, ikke et kjempeparti med eksempelvis amfetamin. Jeg skjønner at vi, utilsiktet, begikk et lovbrudd, noe vi også har erkjent i retten, men dommen står ikke til forbrytelsen, sier tromsømannen.
I over tre og et halvt år har mannen, som nå er i 30-årene, sittet fengslet i Litauen, etter at han og to kompiser ble tatt med de ulovlige legemidlene utenfor et kjøpesenter i byen Kaunas. Politiet hevdet reseptene som ble bruk var forfalsket. De tre satt tre år i varetekt før de i juni i fjor fikk en rettskraftig dom – som lød på fire og et halvt års fengsel.
LES OGSÅ (PLUSS-SAK): En av de tre tromsøværingene er endelig hjemme igjen etter 3,5 år i litauisk fengsel
– Mareritt
Mannen satt fram til sommeren 2014 isolert i Kauno tardymo izoliatorius-fengselet i byen Kaunas.
– Det var helt forferdelig. Jeg satt i nesten to år på et lite bøttekott. Det var ingen sosiale aktiviteter og jeg hadde ingen å snakke med – ikke engang vakter – og jeg ante ikke når en dom ville komme, saken ble utsatt og utsatt. Jeg måtte le godt da jeg i leste at Breivik i år vil sultestreike fordi han ikke får snakke med vaktene like mye som før.
Ifølge mannen grenset de to årene til et mareritt.
– Det heter i teorien at vi hadde tilgang til legehjelp i fengslet, men det stemmer overhodet ikke. Jeg sliter med flere problemer, og forsøkte å få hjelp, men ingen av legene snakket engelsk og det var ingen tolker som kunne bistå. Til slutt ble jeg sendt til et fengselssykehus i Vilnius for å snakke med en psykiater, og heller ikke han snakket engelsk. Jeg forsøkte å forklare hva som feilet meg, men den eneste som snakket litt engelsk i rommet var vakten som hadde fulgt meg dit, og han kunne omtrent ti ord. Likevel skrev legen en epikrise på to sider hvor jeg ble erklært frisk.
Da det var som verst, var brev fra familien og ei venninne den eneste grunnen til at han holdt ut.
– De har hele tiden vært til stede for meg, og særlig venninna var ei stor hjelp gjennom den tunge tiden, sier han.
Håper sønnen er hjemme igjen til jul
Ny dom – nytt fengsel
Da den endelige dommen falt i juni 2015, ble de tre tromsømennene flyttet fra Kauno tardymo izoliatorius-fengslet til Pravieniskes Correction House utenfor Kaunas.
– Da vi kom hit hadde en av vennene mine lært seg russisk – han studerte veldig hardt. Han ble hjalp meg å snakke med legen i fengselet. Det var en utrolig lettelse å kunne ha en normal samtale med ham, og det viste seg at diagnosene mine fra Norge ble bekreftet. Ironisk nok får jeg nå regelmessig tildelt de samme medikamentene jeg er dømt for å kjøpt, sier mannen.
– Har dere det bedre i det nye fengselet?
– Både ja og nei. Det er større frihet, men det er fangene som bestemmer. Vaktene er mer eller mindre fraværende.
Det fikk mannen smertelig erfare i midten av januar i fjor. 22. januar skrev Nordlys at mannen hadde blitt angrepet av medfanger og slått med jernrør. Ifølge avisen var voldsepisoden så ille at mannen måtte sendes til sykehus.
– Det stemmer. Det som skjedde var at fengslet endret på reglene for hvor vi skulle trene. Vi trente vanligvis ute ved et blikkskur i fengselsgården, men for å fordele treningen likere ble vi bedt om å gå til andre siden av gården, hvor de fangene vaktene kalte pøbler vanligvis trente. En av de uskrevne reglene i fengslet var at man skulle holde seg unna, men ettersom fengslet ba oss trene der, gikk jeg dit. Det endte med juling, forklarer han.
Fikk endelig treffe sønnen
Kummerlige kår
I fengslet bor fangene på grupperom med 24 senger hver.
– Det er kummerlige kår og til tider veldig fullt på rommene, men etter isolasjonen går det greit. Det er i det minste sosialt. Det er også mye lettere å holde kontakten med familien og kjente her.
Ifølge mannen spiser han godt, men ikke alle er like heldige.
– Jeg har heldigvis tilgang til private midler og kan kjøpe meg grei mat slik at jeg slipper å bli syk. Maten som serveres gratis er verre enn hundemat.
Fortviler over UD
– Somler med papirarbeidet
Mannen forteller at årene i Litauen har vært tøffe, men hele tiden har håpet om å overføres til Norge for soning vært sterkt.
– Som hell i uhell viste det seg at en bilateral avtale mellom Litauen og Norge ville tre i kraft i juli 2015, bare en måned etter at den endelige dommen falt. Avtalen skulle sikre rask soningsoverføring mellom de to landene, forteller mannen.
I avtalen står det følgende: «Med mindre det foreligger en grunn for utsettelse i henhold til artikkel 10, skal den endelige beslutningen om anerkjennelse av dommen og fullbyrding av straffen treffes snarest mulig og innen en frist på 90 dager etter at dommen og sertifikatet er mottatt».
I midten av september mottok Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) mannens søknad om soningsoverføring fra Litauen til Norge. Nå, flere uker etter at behandlingstiden på 90 dager er utløpt, har han ennå til gode å få et konkret svar fra direktoratet.
– Det er fortvilende. Først sitter man i varetekt i tre år og venter på en endelig rettskraftig dom slik at man kan søke overføring, så må man på nytt sitte og vente mens Norge somler med papirarbeidet.
– Forsøkskanin
– Jeg føler meg som en forsøkskanin i det norske rettsvesenet. Det er første gang nordmenn omfattes av den bilaterale avtalen med Litauen, og det er tydelig at de norske etatene ikke vet hvordan de skal behandle saken, sier mannen, og fortsetter:
– Den ene etaten klør seg i hodet og peker å neste etat, og der klør de seg enda mer i hodet. Norske myndigheter har vært klar over at denne saken ville komme i flere år. De har hatt veldig god tid til å forberede seg på saksbehandlingen.
I starten av desember var mannen i kontakt med hans saksbehandler i KDI, som da kunne opplyse at saken endelig var oversendt Riksadvokaten.
Første gang, omtrent en måned tidligere, skulle to brev sendes fra direktoratet. Ett til Litauen, for å høre om ei overføring uten en norsk omgjøring av den litauiske dommen var mulig, og ett til Riksadvokaten, for å igangsette arbeidet med en norsk omgjøring av dommen.
– Men det siste brevet ble aldri sendt, forklarer mannen oppgitt.
– Håpløst
Ifølge den domfelte tromsømannen var direktoratets forklaring at de ville forhøre seg med Litauen først, da det ville gått raskere å få mannen overført til Norge dersom man ikke trengte en norsk dom.
– Det gikk nesten en måned å få svar, og Litauen nektet selvfølgelig for at dette lot seg gjøre – dommen måtte omgjøres etter norsk standard. Noe som også sto klinkende klart i den bilaterale avtalen, forteller mannen, og fortsetter:
– Det helt håpløst at ting blir utsatt på denne måten. Saken kunne allerede vært ferdigbehandlet og oversendt domstolen.
Fant ikke dokumentene
Etter å ha vært i kontakt med KDI, forsøkte mannen rett før jul å følge opp saken hos Troms og Finnmark statsadvokatembeter, hvor det av KDI ble forsikret at saken ville havne etter tre virkedager.
– Da jeg ringte fikk jeg opplyst av statsadvokat Torstein Hevnskjel at han kjente til saken, men at han ikke fant den i deres systemer. Referansenummeret jeg hadde fått oppgitt av KDI måtte være feil eller ugyldig.
Flere utsettelser
Mannen ringte deretter Riksadvokaten for å høre hvorvidt saken i det hele tatt var oversendt statsadvokatene. Saksbehandleren der bekreftet at dokumentene skulle være sendt.
– Da jeg forklarte at Hevnskjel ikke kunne finne den i deres systemer, ble jeg bedt om å ringe tilbake om litt. Da forklarte saksbehandleren at «det var noe som hadde skjedd», og at saken skulle sendes over til statsadvokatene på nytt.
Denne gangen bekreftet statsadvokaten at de nå hadde mottatt saken, og at førstestatsadvokat Lars Fause hadde ansvaret for saksbehandlingen. Fause var imidlertid ikke tilgjengelig og ville ikke være tilbake på jobb før 4. januar.
– Upløyd mark
Førstestatsadvokat Lars Fause bekrefter at det er første gang Norge behandler en slik sak.
– Det er upløyd mark for oss, og dermed har det tatt lengre tid enn det vanligvis gjør, sier Fause.
Fause viser til at det er politiet som skanner dokumenter og registrerer saker for statsadvokatene.
– Dermed tok det et par dager fra saken ble sendt fra Riksadvokaten til den var registrert i våre systemer, forklarer Fause, og fortsetter:
– Da den først kom hit ble den behandlet på dagen.
Oversendt domstolen
Ifølge statsadvokat Torstein Lindquistr, som tok over som saksbehandler for Fause, er saken nå oversendt tingretten slik at den litauiske dommen kan omgjøres etter norsk standard.
– Den ble sendt i midten av forrige uke, og vi satser på at den berammes neste uke, sier Lindquistr.
Han har forståelse for at mannen som sitter fengslet i Litauen er oppgitt over prosessen.
– Det er mange etater involvert i denne saken og det blir mye byråkrati, sier han.
Mannens forsvarer, advokat Jan Christian Kvanvik, opplyser at han håper på en snarlig berammelse.
Beklager
Kriminalomsorgsdirektoratets direktør, Marianne Vollan, skriver til iTromsø på e-post at det er korrekt at saken har dratt ut i tid, og at direktoratet beklager dette.
– Ifølge avtalen skal rett myndighet innen 90 dager avgjøre om den skal anerkjenne dommen og fullbyrde straffen. Tidsfristen skal beregnes fra det tidspunkt fullbyrdingsstaten, altså Litauen, mottok formell anmodning. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) mottok formell anmodning etter avtalen 15. september 2015. Tidsfristen startet dermed å løpe da, og utløp følgelig 14. desember 2015. I denne saken førte avklaringen av rekkefølge i omgjøringsprosedyren, samråd med litauiske myndigheter, saksbehandlingstid hos både KDI, Riksadvokaten og Statsadvokatemebetet til at fristen dessverre ble overskredet. Det beklager vi, skriver hun.
Ifølge Vollan, skriver videre at en omgjøring av den litauiske dommen var nødvendig da den oversteg norsk retts øvre strafferamme for lignende forhold, noe som innebærer at saken må opp for en norsk domstol, noe som medfører flere saksbehandlingsskritt og lengre saksbehandlingstid.
Direktøren opplyser at brevet til Riksadvokaten ikke ble sendt allerede i november, samtidig med brevet til Litauen, fordi det var nødvendig å avklare hvorvidt en omgjøringsdom måtte foreligge før mannen kunne transporteres til Norge.
– Hvis litauiske myndigheter hadde godtatt at omgjøringsdom kunne kom etter overføringen, ville domfelte kunne ha kommet til Norge tidligere. Det sa litauiske myndigheter nei til, skriver Vollan, og fortsetter:
– Henvendelsen gjaldt altså ikke hvorvidt omgjøring var nødvendig. Grunnen til at de to brevene ikke ble sendt samtidig, var at spørsmålet om rekkefølge måtte avklares med litauiske myndigheter før saken ble satt i gang hos Riksadvokaten.
På spørsmål om hvor lang tid det vil ta fra en norsk dom foreligger til en eventuell overføring finner sted, svarer direktøren at en overføring skal skje raskt.
– Så snart dom foreligger, vil KDI henvende seg til litauiske myndigheter og informere om resultatet. Litauen må gi sin endelige aksept til overføring, og etter dette kan overføringen skje. Etter avtalen skal det da skje innen 30 dager, opplyser hun.
Planene klare
Selv håper mannen saken behandles så fort det overhodet lar seg gjøre.
– Har du noen planer for hva du skal gjøre dersom Litauen godkjenner overføringen etter en norsk omgjøring av dommen, noe som i all sannsynlighet betyr at du slipper å sone da du har sonet to tredjedeler av dommen?
– Det første blir ordne meg en ordentlig legesjekk. Jeg skulle egentlig opereres for en prolaps når jeg kom hjem fra Litauen i 2012, og jeg har ikke turt å gjennomføre operasjonen her, sier han.
Deretter står jobb- og boligjakt for tur.
– Jeg må starte på nytt. Det som har skjedd har ført til store problemer med tanke på leiligheten min, billån og slikt. Det er litt å rydde opp i. Jeg kommer til å kjøre på 100 prosent, forteller han.