Sammen med Anders Fannemel, Daniel André Tande og Kenneth Gangnes fikk Johann André Forfang VM-gullet rundt halsen på søndag. Først nå har det begynt det å gå opp for 20-åringen at han faktisk er verdensmester.

– Det begynner å demre litt nå, ja, sier han og ler.

– Det er selvsagt utrolig morsomt, og det føles veldig stort for meg. Vi har ikke akkurat for mange VM-gull, og i alle fall ikke så mange som er vunnet med så stor margin som vi hadde på søndag, sier Forfang.

Hoppet 240 meter

At de andre nasjonene ble utklasset var det ingen tvil om. Laget var hele 110,4 poeng foran Tyskland.

– Hvordan har du feiret seieren?

– He-he. Den ble feiret med taco og avslapning i sofaen. Jeg samler krefter når jeg har mulighet, nå som det står på som verst. Restitusjon er utrolig viktig.

– Du hadde et stygt fall på 240 meter på lørdag, og glippet med det på pallplassen. Er det bittert å tenke tilbake på?

– Det var ikke et veldig behagelig fall kan du si. Pallplassen røk da jeg gikk på trynet, men jeg ser tilbake på ei kjempehelg. Det var kjedelig å falle og gå glipp av medaljen, men å hoppe 240 meter på ski er egentlig like stort i mine øyne. Når det er sagt har jeg tenkt mye på det fallet, og det tar nok litt tid før jeg klarer å legge det skikkelig bak meg.

Mange fans

– Denne helgen er du på plass på verdenscupen i Zakopane. Hvilke forventninger har du til dine egne prestasjoner?

– Det er alltid mye folk og mye «tjo og hei» rundt hopp der. Jeg gleder meg veldig, og håper å fortsette å prestere på det nivået jeg har ligget på til nå. Pallplasseringer er selvsagt fristende, og så absolutt det jeg jakter etter.

– I tillegg er du jo en populær mann i Polen. Det mangler ikke på fans?

– He-he, ja. Jeg har med meg autografkort med bilde av meg selv på, men det er egentlig det hele. Jeg får veldig mange forespørsler fra fans som vil ha startnummer, hansker eller annet utstyr jeg bruker, men utover autografkortene har jeg ikke så mye å gi bort. Jeg liker å ta vare på startnumrene mine selv, i alle fall de jeg har brukt under gode prestasjoner.

Slankepresset

– Broren din, Daniel Forfang, la opp på grunn av slankepresset innen hoppmiljøet. Hvordan takler du dette presset?

– Slankepress er et utdatert begrep i hoppsporten. Reglene har endret seg mye siden Daniel var aktiv, og nå er det ikke en like stor fordel å være lett. Da Daniel var aktiv var det ingen restriksjoner på vekt, og folk slanket seg til de veide sykelig lite. Nå kappes skiene hvis man veier for lite, og dermed holder alle seg til en fornuftig vekt. Det er fortsatt en del snakk om det innad i miljøet, men det er ikke aktuelt på samme måte som det var tidligere. Jeg tror ikke folk tenker noe særlig på det lengre. Tidligere vant ofte den som var lettest og minst, mens nå blir den som er lettest og minst straffet med kortere ski. De som er like høye som meg har stort sett den samme skilengden som jeg har, og da veier de som regel cirka det samme som meg.

På reisefot

– Polen er ditt neste stopp. Hvor går veien videre etter det?

– Etter at jeg har vært i Polen reiser jeg rett videre til NM. Etter det reiser jeg til Japan, og så står den store Norgesturneen i Holmenkollen, Granåsen og Vikersund for tur. Sistnevnte gleder jeg meg veldig til.

– Du har ikke spesielt mye tid til å slappe av hjemme?

– Nei, nå er det mange store ting som skal skje. Dette er den andre gangen jeg er hjemme siden før jul. Forrige gang var jeg hjemme i én dag, og denne gangen ble det to dager. Så avslapning blir det ikke særlig mye av. Verken jeg eller samboeren min, Celina, synes det er artig at jeg er så mye borte, men hun takler det heldigvis bra. Hun vet at dette er noe jeg har jobbet lenge for, og hun er heldigvis veldig sportsinteressert så hun klarer å sette seg inn i situasjonen.

– Da gjenstår det bare å ønske deg lykke til i Polen!

– Tusen takk, jeg gleder meg!