Slik jobber skreipolitiet for å stoppe juksing i utlandet

Skreien er på alles lepper i disse dager etter at den har gjort sitt inntog på stadig nye markeder i verden: Le Skrei de Norvège, Skrei aus Norwegen, Skrei from Norway, Lo Skrei di Norvegia og El Skrei de Noruega står det skrevet på merkene som festes på skreien, som bevis på at det er ekte vare.

Delegasjoner av kokker fra utlandet gjester for tiden kysten for å lære mer om skreien, som både går under navnet «Barentshavets ridder» og «Lofotens Casanova».

Portugisisk vri

Denne uka hadde Ivan Lorentzen fiskeforretning AS på Brensholmen storfint besøk fra Portugal, rett etter at både britiske kokker med Michelin-stjerner i fleng og det svenske kokkelandslaget har vært på besøk.

Årets kokk i Portugal, João Viegas (27) er invitert nordover av Norges sjømatråd for å lære om skreien og hvordan den kan anvendes i matlaging. Tirsdag var han ute på havet og fisket sin egen skrei med stang, mens han onsdag sto over grytene på kjøkkenet til Lorentzen-familien, hvor selvfølgelig skrei sto på menyen. Et portugisisk TV-team følger hakk i hæl.

Hva Viegas skal lage, har han komponert i sitt eget hode.

– Retten har ikke noe navn, det blir mitt eget påfunn. Det blir en portugisisk vri på skrei, sier João Viegas.

I november gikk han seirende ut av konkurransen om tittelen Årets kokk i Portugal. Til daglig jobber han på en restaurant på Algarvekysten. Han er i likhet med andre kokker i Portugal vant til å håndtere torsk som klippfisk, altså saltet og tørket. Nå skal han bidra til at portugiserne også får smaken på skrei.

Skreifestival

– Fersk torsk er lite kjent i Portugal og vi er helt i startgropa med satsingen. Sakte, men sikkert ser vi at restaurantene tar inn skrei, men det tar tid å bygge opp en etterspørsel. Vi solgte 600–800 tonn skrei til Portugal i fjor, det er beskjedent sammenlignet med at vi solgte 50.000 tonn salt- og klippfisk, sier Christian Nordahl, avtroppende fiskeriutsetning for Norges sjømatråd i Portugal.

Landet er det største villfiskmarkedet for Norge. Eksportverdien for torsken som ble solgt til Portugal i fjor var 2,23 milliarder kroner. 17. februar skal skreien feires med egen festival i Lisboa, den første ble arrangert i fjor.

– Det blir marked, matboder og restauranter med skrei på menyen og muligheter for å kjøpe fersk fisk. Her skal portugiserne også kunne lære seg å bruke torsk på en andre måter enn klippfisk. Vi vil ikke konkurrere med den.

Skreipatrulje

Skreien har sitt eget «politi» som sjekker at ikke hva som helst selges som skrei i Norge og Europa. De siste fire-fem årene har Norges Råfisklag hatt en egen Skreipatrulje som rykker ut for å sjekke at skreikvaliteten er på topp og ifølge lisensavtalene næringen har inngått.

– Vi skal sjekke at torsken er behandlet riktig og holder den toppkvaliteten som kvalitetsmerket skrei tilsier, sier rådgiver Kjell-Arne Pedersen i Norges Råfisklag.

Han er en av råfisklagets ansatte i Skreipatruljen. De er ute på fiskebruk langs kysten og på omlastingsterminaler på kontinentet for å sjekke at torsken er det den utgir seg for å være, kvalitetsmerket skrei.

– Det er viktig å få fram at de som jobber i Skreipatruljen gjør et unikt kontrollarbeid som fiskerinæringen har pålagt seg selv. Standarden er utviklet i samarbeid med næringen, det skal være en kvalitetsgaranti ut mot markedet. Vi forvalter merkevareordningen på vegne av næringen, sier rådgiver Amund Bråthen i Norges sjømatråd.

Bedre betalt

Skreien er bedre betalt enn vanlig torsk. Selv om det er merarbeid med skreien, lønner det seg å satse på dette produktet. I fjor lå kiloprisen i snitt fem kroner og femti øre høyere.

– Derfor er arbeidet til Skreipatruljen ekstremt viktig. Det betyr økt fokus på kvalitetsmerkeordningen. I 2006 var 18 bedrifter med i ordningen, nå er det rundt 70 som pakker skrei fra Finnmark i nord til Møre i sør. Det ville ikke vært så mange med dersom det ikke var lønnsomt. Det har betydning for bunnlinja.

– Selv om det er en kostnad ved å pakke skrei, viser antallet at de får noe igjen for det, legger Pedersen til.

At skrei er gull verdt viser ferske tall fra Norges sjømatråd. I januar i år ble det eksportert skrei for 34 millioner kroner, det er en økning på 88 prosent eller 16 millioner kroner i forhold til januar 2015. Volumet økte med 56 prosent, fra 445 tonn til 696 tonn. Gjennomsnittsprisen for skrei økte med 20 prosent, til 48,73 kroner per kilo.

Skreipatruljen tar stikkprøvekontroller av skreien som sendes ut av landet. Et av de viktigste kontrollpunktene er den danske grensebyen Padborg hvor det er omlastings- og kjøleterminaler.

– Vi åpner tilfeldige kasser som er merket utvendig med skrei. Vi foretar bare en visuell bedømming, dersom vi rører fisken risikerer vi at nedbrytingen starter umiddelbart, sier Pedersen.

Garanterer holdbarhet

En skrei som er håndtert på riktig måte fra fiskeren i sjarken og via sorterere og pakkere på fiskebruket, får et eget kvalitetsmerke som bevis på at fisken har en garantert holdbarhet på 12 dager fra den ble fisket.

– Det er viktig at når fisken tas opp, så bløgges og kjøles den ned med en gang. Holdbarhet er en usynlig kvalitet, men man skal være sikker på at de riktige tingene er gjort. De første fem-seks dagene skjer det lite med fisken, og det er først da man ser hva holdbarheten betyr.

Selv om næringa garanter 12 dagers holdbarhet, blir ikke skreien uspiselig den 13. dagen.

– Det betyr ikke at kvaliteten opphører etter 12 dager, det er bare garantien som er satt for skreien. Etter 12 dager kan man fortsatt ha en opplevelse av et godt kvalitetsmåltid skrei, sier Pedersen.

Kvalitetskrav

Uregelmessigheter meldes tilbake til fiskeprodusenten som får mulighet til å skjerpe rutinene, enten feilen ligger på land eller hos fiskeren i båten. Skreikontrolløren skryter av fiskerinæringa for jobben de gjør med skreien, og at det er takket være deres innsats at fisken har blitt et så verdsatt produkt ute i verden.

– De gjør en fantastisk jobb, alt fra fiskerne, sortererne og pakkerne til dem som kjører ut fisken. Vi er bare en liten brikke i dette, det er folket langs kysten som tar i et tak og leverer topp kvalitet.

Dersom fisken er merket med det spesielle skrei-merket, stilles det også andre krav til kvaliteten enn bare holdbarhet.

– Det ligger i kvalitetskriteriene at det ikke skal være redskapsmerker på fisken, verken garnmerker eller høttmerker. Den skal være lytefri og fri for feil. Dette ansvaret ligger hos fiskeren og pakkeren, sier Asmund Bråthen.

Til mange land

Til tross for at fiskerinæringa og Norges sjømatråd har utviklet en merkevareordning for skreien, er ikke skrei et beskyttet varemerke. Det betyr at butikkene kan kalle torsken de selger på denne tida av året for skrei, både den som kommer fra Barentshavet og den som lever ved kysten.

– Skrei er en del av vår kulturarv, som vi ikke kan ta patent på eller begrense bruksområdet til. Vi kan imidlertid bestemme hvem som får bruke kvalitetsmerket vi har for skreien.

Skrei selges til rundt 20 land rundt om i verden, men det er i Europa omsetningen er desidert størst. Aller størst er skreikonsumet hos husholdningene i Norge, Sverige og Spania. 35 prosent av skreien som pakkes går til det norske markedet, mens resten går til utlandet. Spania, Tyskland og Frankrike tar imot mest.

– Det er ingen tvil om at butikkjedene og restaurantene spesielt i Tyskland og Frankrike satser på skrei nå og kjører egne kampanjer, sier Asmund Bråthen.

Myter om skrei

Ifølge Pedersen vil fisk som er dårlig utblødd ha problemer med den lange holdbarhetstida som garanteres. I tillegg vil fiskekjøttet få misfarging over tid. Blant folk flest er det en del oppfatninger om hvordan man kan se forskjell på vanlig torsk og skrei, som for eksempel at hvit bukhinne indikerer skrei, mens svart bukhinne er torsk.

– Det er nok mer en myte. Oppskåret i skiver i fiskedisken er det håpløst å se forskjell. Det man må se etter er hvor godt utblødd fisken er, fiskekjøttet skal være lyst og fri for parasitter. Når det gjelder hel torsk som skal tilfredsstille standarden for kvalitetsmerket ser vi i nakken om fiskekjøttet er rosa eller om det er blodfylte, røde finner. Det er tegn på dårlig utbløding. Folk flest som spiser fisken fersk og kjøper den dagfanget, får et toppmåltid selv om fisken har litt røde finner og ikke tilfredsstiller alle de krav som stilles til kvalitetsmerket skrei, sier Kjell-Arne Pedersen.

Skrei-jubileum

Denne uka feiret Norges sjømatråd at det er 20 år siden de bestemte seg for å markedsføre skrei i utlandet. Det skjedde i Spania da en delegasjon reiste fra Norge for å lære spanske kokker om skrei i 1995. I dag serveres norsk skrei på over 700 spanske restauranter og selges i 4.000 spanske butikker.

– De har fokus på fisken og skjuler ikke smaken med saus og masse tilbehør. Her i Spania er de veldig opptatt av fiskesmaken og vil ha minst mulig garnityr til. De vil at råvaren skal komme fram, sier Norges sjømatråds utsending i Spania, Hildegunn Fure Osmundsvåg på telefon fra Madrid.

Skreihyllesten ble markert på et stort matmarked i Madrid som ble omgjort til et gedigent utstillingsvindu for skrei. Tapasbarer fristet med skrei i ulike varianter.

Ifølge fiskeriutsendingen ble det eksport 3.500 tonn fersk torsk til Spania i skreisesongen fra januar til april 2015. Skrei står høyt i kurs hos de spanske kokkene og spanjolene generelt.

– Kokkene har to produkt de er ekstremt glade i, tunfisk fra nord og skrei. Det perlemorshvite fiskekjøttet til skreien, med den lette og rene smaken, trenger ikke så mye ingredienser for å få til et godt måltid. Både supermarkedene og pressen markerer at skreisesongen er i gang. Skrei er et produkt spanjolene kjenner og som de venter på, sier Osmundsvåg.