Allerede da May Berith Karlsens datter Elise var 16 år gammel søkte de om omsorgsbolig til henne fordi de hadde hørt at det var lurt å søke tidlig. Da datteren var ferdig med videregående skole, ville familien høre hvordan mulighetene var og hvor i køen hun sto. Da fant ikke Tildelingskontoret noen tidligere søknad.
Nå er autistiske Elise 27 år gammel, og i fjor sommer skulle hun egentlig flytte inn i en bolig hun leier hos kommunen. Men ettersom Tildelingskontoret i kommunen ikke har kunne tildelt henne den hjelpen hun trenger for å bo alene, bor hun fremdeles hjemme hos familien. Fram til nå har kommunen fakturert over 60.000 kroner for leiligheten som ingen bor i.
Forventet hjelp
– Vi er ute etter å sikre Elise og gi henne en trygg fremtid. Vi vil bare gi henne et selvstendig og verdig voksent liv, sier Karlsen.
Hennes andre datter, Ann Charlott Wardle, har lenge bodd i England med sin familie. May Berith Karlsen bestemte i fjor at hun og mannen skulle flytte til England for en periode, for å få muligheten til å bli bedre kjent med sitt barnebarn. Da tok hun kontakt med Tildelingskontoret og fortalte om planene.
– Hvis vi skulle flytte, ville ikke Elise ha noen boplass. Da forventet vi å få hjelp til å skaffe henne en leilighet. Etter omtrent en måned hadde de en ledig leilighet. Den skulle Elise få leie, og vi ble alle veldig glade – spesielt Elise. Vi skrev kontrakt og fikk hjelp til å søke om BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Det var jo BPA vi var ute etter, og saksbehandleren vår var enig i at det var det beste alternativet for Elise. I august fikk vi avslag på BPA-søknaden, sier Karlsen.
Får ikke svar på om demensrammet far får flytte hjem
Ble sykemeldt
Etter sommeren søkte Karlsen om avlastning slik at hun kunne få ferie, men hun fikk ikke svar på søknaden før den skulle være i gang. På grunn av presset endte Karlsen opp med å bli sykmeldt, og datteren Ann Charlott tok med seg familien fra England og flyttet hjem for å hjelpe til.
– Vi fikk avslag på alt. Heldigvis var Ann Charlott hjemme og gikk gjennom disse avslagene, sier Karlsen.
Wardle har selv jobbet med funksjonshemmede i England, og kjenner godt til regelverk og systemet.
– Tildelingskontoret begrunnet ikke avslagene. Det er kjempetungt å skjønne hvorfor man får avslag. Som hovedomsorgsyter har man krav på avlastning nettopp for å hindre utmattelse, sier hun.
Tildelingskontoret foreslo miljøtjenesten i stedet for BPA.
– Miljøtjenesten er stor, og siden Elise har dysfasi i tillegg til autisme, har hun problemer med å håndtere mange mennesker. Vi foreslo flere alternativ for å møte Tildelingskontorets krav, men vi følte ikke at de ønsket å diskutere eller jobbe med oss for å finne en god løsning som kunne fungere og gi Elise en trygg og god flytteprosess. Vi ønsket at Ann Charlott skulle ansettes i en overgangsperiode slik at det blir en trygg overgang for Elise, sier Karlsen.
Men Tildelingskontoret var ikke villig til å ansette nær familie.
Fortviler over plassmangel
Sendte to klager
– Problemet er at det er vanskelig å finne ut hva rettighetene dine er, med mindre du klarer å lese lovverket. Heldigvis for Elise har jeg utdanning innen dette. Skal man sende inn en klage, må man først klage til Tildelingskontoret og så bestemmer de om klagen skal sendes videre til Fylkesmannen. Da skriver de klagebrevet for deg. Det er jo ikke riktig i det hele tatt, sier Wardle.
– I møte med Tildelingskontoret innrømmet de at «det ville være like greit å få søknaden sendt til Fylkesmannen, slik at de kunne få tilbakemelding om hvilke retningslinjer de har», hevder Karlsen.
De sendte inn to klager til Tildelingskontoret – en om avslaget på BPA, og en annen om avslaget på avlastning. De mener at informasjon har blitt utelukket i klagene som Tildelingskontoret har sendt til Fylkesmannen.
– Vi måtte skrive et utdypelsesbrev til Fylkesmannen i ettertid for å påpeke at informasjon har blitt utelatt, sier Wardle.
Rett før jul fikk de avgjørelsen på klagene fra Fylkesmannen.
– Fylkesmannens avgjørelse var at Tildelingskontoret hadde unnlatt å vurdere søknaden og vært åpenbart urimelig. De ga oss fullt medhold, sier Wardle.
Tvinges til å bo sammen
Frustrert
May Berith Karlsen og Ann Charlott Wardle mener det har skjedd en stor systemsvikt hos Tildelingskontoret.
– Noe må fikses, ellers vil flere møte på disse problemene. Heldigvis gikk vi så langt at vi sendte inn klagene, sier Karlsen.
På grunn av Fylkesmannens medhold fikk familien grønt lys for BPA til Elise for omtrent en uke siden. Men de kommer til å ta saken videre uansett.
– Veldig få har ressurser til å klage. I utgangspunktet følte jeg meg ressurssterk, men etter en stund klarer man ikke mer. Hadde jeg ikke hatt Ann Charlott her, hadde jeg gitt opp for lenge siden, sier Karlsen som fortsatt venter på avklaring på avlastningssøknaden, som ble sendt til kommunen 29. juli 2015.
– Begrunnelsen fra Tildelingskontoret er at det blir vanskelig å innvilge noe som berører fjorårets budsjett. Vi vurderer nå økonomisk søksmål mot kommunen, da det er både fysisk og psykisk utmattende å måtte kjempe for noe man faktisk har hatt krav på hele tiden, sier hun.
– Lærer av klager
Åshild Moen, enhetsleder for Tildelingskontoret, opplyser at de ikke kan uttale seg til media i en brukersak på grunn av taushetsplikten og personvernet. Hun kan kun redegjøre for saksbehandlingen ved Tildelingskontoret på generelt grunnlag.
– Når det er kjent at en ungdom er klar til å flytte i egen bolig, gjennomfører saksbehandlere ved Tildelingskontoret en kartlegging av hjelpebehovet. Siden de fleste har bodd i foreldrehjemmet før de flytter ut i egen bolig, vil de fleste trenge mye hjelp i startfasen. Erfaringen viser imidlertid at når man jobber godt i denne tiden, vil de fleste mestre mye selv, samtidig er det trygghet å vite at hjelpen er i nærheten, skriver Moen i en e-post.
Hun legger til at tjenestene som Tromsø kommune tilbyr skal være faglig forsvarlige, og det er hovedgrunnlaget for hvilke tjenestetilbud som gis.
– Karlsen hevder at dere har uttalt dere om at «det ville være like greit å få søknaden sendt til Fylkesmannen, slik at dere kunne få tilbakemelding om hvilke retningslinjer dere har». Om dere ikke kjenner til egne retningslinjer er vel ikke det faglig forsvarlig?
– Det må stå på personen som sa det, for det er ikke vår holdning. Vi gjør aldri vedtak for å «teste ut» personer. Vår holdning er ikke å bruke folk som forsøkspersoner.
– I en klage der Fylkesmannens avgjørelse er at dere har vært «åpenbart urimelig» vil det si at noe har gått galt. Trengs det en endring i systemene deres?
– Som sagt kan ikke gå inn på den enkelte saken. Men det er alltid læring i klagesaker, sier Moen og legger til:
– Når det gjelder BPA, var det først etter årsskiftet at rettigheten til BPA ble innført. Før det var det kun en tjeneste. Rundskrivet fra departementet om forståelse for rettighetene kom i desember. Rundskrivet muliggjorde å gjøre om vedtaket, på grunn av at man nå kan ansette faglært personell og ikke bare ufaglært personell, slik som støttekontakt.
Kjenner ikke saken
Byråd for helse og omsorg, Gunhild Johansen (SV), var ikke kjent med saken da iTromsø kontaktet henne søndag ettermiddag.
– Vi politikere har ikke lov til å gå inn i saksbehandlingen. Jeg forsøker å holde meg oppdatert, men denne saken kjenner jeg ikke til. Når jeg kommer på jobb på mandag, skal jeg ta kontakt med Tildelingskontoret for å høre hvilke vurderinger de har gjort, sier Gunhild johansen til iTromsø.
Hun understreker at de nå må se på hva de kan gjøre.
– Generelt sett kan jeg si at hvis kommunen har gjort feilvurderinger i saksbehandlingen, må det rettes opp. Det hender at saker går til Fylkesmannen. Hvis de sier vi har gjort feil, må vi rette opp den feilen.
I denne saken er det imidlertid vanskelig på hvilken måte man skal rette opp feilen på.
– De kan jo ikke få tilbake avlasting for 2015, nå som vi er i 2016. Så spørs det om de har krav på erstatning, sier Johansen.