UNN: I en fersk rapport fra Helsedirektoratets pasientsikkerhetsprogram «I trygge hender 24/7», kommer det fram at UNN-ansatte ved kun 31 prosent av avdelingene synes det er lett å snakke om, eller si fra om, uønskede hendelser og risikoen for at de oppstår.

LES OGSÅ: UNN-direktøren er enig i kritikken

Internasjonal erfaring viser at ved enheter med et dårlig eller «ikke-modent» pasientsikkerhetsklima, hvor færre enn 60 prosent av de spurte gir høy score på hvor lett det er å snakke om avvik og problematiske forhold i sin enhet, er det en forhøyet risiko for at uønskede hendelser oppstår.

Undersøkelsen bygger på data fra 2.372 sengeposter og poliklinikker ved norske sykehus og svar fra i alt 47.703 ansatte. Av alle de norske sykehusene, er det UNN som kommer desidert dårligst ut i rapporten.

Sprikende oppfatninger

Onsdag skrev iTromsø om at både Pasient- og brukerombudet og Fylkesmannen i flere år har opplevd det som vanskelig å få svar fra UNN i klage- og tilsynssaker. Da svarte kvalitetssjef Grete Åsvang blant annet at sykehuset i enda større grad ønsker å bli en lærende organisasjon, hvor pasienters og brukeres erfaringer brukes til kontinuerlig forbedringsarbeid.

LES OGSÅ: UNN brukte halvannet år på å gi Fylkes­mannen svar

De samme svaret – omtrent ordrett – gir UNN-direktør Tor Ingebrigtsen Dagens Næringsliv i forbindelse med hvor dårlig sykehuset kommer ut i undersøkelsen. Her skal UNN imidlertid i større grad bli en lærende organisasjon som lykkes med sikkerhets- og klimaarbeid.

– Jeg synes det er spesielt at de sier dette. Det står i sterk kontrast til våre egne opplevelser. Da tenker jeg spesielt på hvordan varslere håndteres, sier foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening ved UNN, Elisabeth Olstad til iTromsø.

– Blir ikke bedre

Olstad viser til legeopprøret i 2014, hvor over 40 leger rettet ramsalt kritikk mot ledelsen for å sette økonomien foran pasientsikkerheten og for at problematiske forhold ikke tas opp av medarbeidere i frykt for represalier, og at det gjennom de siste syv årene har vært flere runder om fryktkultur på sykehuset i media.

– Det er forskjell på liv og lære. Ledelsen sier det skal være takhøyde, at kritiske røster skal lyttes til, men så kommer tallene, og de viser noe helt annet. Vi har tall fra 2012 og 2014, og de blir ikke bedre, forteller Olstad.

– I den type virksomhet et sykehus er, er vi helt avhengige av å ikke bare lære av våre egne, men også av andres feil. Det er kjernen i pasientsikkerhetsarbeid. Og ledelsen har gjennom håndteringen av en rekke saker vist at det er liten vilje til reell endring, sier hun.

– Meget alvorlig

Foretakstillitsvalgt for Den norske legeforeningen, Ulla Dorte Mathisen, mener resultatene i rapporten er meget alvorlige, men er ikke overrasket over dem.

– Jeg vet av flere tilfeller hvor det har blitt meldt fra om avvik og nestenhendelser uten at det får noen form for konsekvenser. Man opplever noen steder at det ikke virker som om det er et ønske at man skal ta opp feil, sier hun, og fortsetter:

– Og om det er slik avviksmeldinger blir behandlet, så er det ikke godt nok til å ta ut det læringspotensialet som ligger der, sier hun.