BREIVIKA: Like før jul hadde Kristoffersen eksamen i faget «Narative Literature», et engelskfag i førsteåret på lektorutdanningen ved UiT–Norges arktiske universitetet.
– Jeg følte at jeg skrev en god besvarelse og ble derfor ganske skuffet da jeg fikk D. Karakteren sto ikke i samsvar med de andre karakterene mine, så etter å ha fått en begrunnelse fra sensor, klaget jeg i håp om å gå opp til karakteren C, eller kanskje en heldig B. Det var derfor helt utrolig å plutselig få A på en eksamen som først ble vurdert til D. Jeg er mildt sagt fornøyd, sier han.
Avduket bauta som skal hedre nordlysforskningen i Tromsø
Bekymringsverdig
– Jeg skal selv bli lærer, og har forståelse for at det er vanskelig å skulle være sensor, særlig på langsvarsoppgaver. I matematikk er jo to pluss to fire, men i litteraturfaget kan to pluss to være mye forskjellig. Likevel er det bekymringsverdig at det spriker så mye mellom de ulike sensorene. Det er merkelig at man skal kunne tolke kriteriene for vurdering så ulikt, sier han.
Han har en mistenke om at han kanskje har tirret på seg en av sensorene med et stikk i siden til akademia.
– Jeg har en mistanke om hvorfor jeg fikk så dårlig karakter først. Mitt eksamensessay handlet om at «akademikere ødelegger litteraturen», og kanskje traff jeg et sårt punkt? Eller så var kanskje den andre sensoren veldig enig med meg, det er umulig å si, sier studenten.
Kamp om kvadratmeter for nytt museumsbygg
Urettferdig
Kristoffersen er glad for at han klagde, men forteller at noen av medstudentene opplever spranget i karakter som urettferdig.
– Noen synes det er morsomt at jeg har fått A. Men samtidig kjenner jeg også andre medstudenter som også fikk D i samme fag, men lot være å klage i frykt for å gå ned i karakter. De synes det er urettferdig at samme oppgave kan vurderes så ulikt.
Redder presteutdanningen på UiT
Sånt skal ikke skje
Rektor Anne Husebekk har forståelse for at mange opplever den ulike vurderingen som urettferdig.
– Det er ikke sånn vi ønsker det skal være. Vi forsøker å legge til rette for at karakterene skal være rettferdige, og bli objektivt vurdert. Da er det synd når det er slike sprik i vurderingen av samme eksamensbesvarelse.
– Hvordan er det mulig at det kan sprike fra D og «vesentlige mangler» til en «fremragende» A?
– Det er et godt spørsmål. Spesielt innen fagområder som litteratur og samfunnsfag finnes det motstridende retninger og trender som kan spille inn. Da kan man frykte at en sensor ikke er objektiv, men kanskje har sterke preferanser eller en måte å se ting på. Samtidig ligger det en del forventninger til objektivitet til en professor eller fagansatt på universitetet. Men vi kan ikke utelukke at personlige vurderinger av og til kan spille inn, sier Husebekk.
– Egil Olav Kristoffersen forteller at flere studenter var redd for å klage i frykt for å gå ned i karakter. Hva er ditt råd til studenter som er i tvil?
– Det er tilfeller hvor studenter går ned fra ståkarakter til stryk når de klager, så det kan gå begge veier. Man burde ha en rimelig berettiget mistanke før man klager på en karakter. Om man gambler på å klage ofte for å gå opp i karakter, vil det nok straffe seg i lengden, sier rektoren.