I dag skal vi ikke gå langt tilbake i tid, men navnet på tromsøbåten som spiller en av hovedrollene har en lang og ærverdig historie på fiskefeltene.
Langtur for pus
Da «Tromsbas» i oktober 2013 var på vei til Shetland, lå de ved Nykirkekaien i Bergen. Ikke langt unna, på Nordnes, slapp Målfrid Krohn Sletten katten «Aprikozen» ut for en kveldstur. Det ingen av dem visste var at det skulle bli en skikkelig langtur.
Etter at «Tromsbas» hadde passert Marsteinen fyr, hørte noen av mannskapet en mystisk mjauing, men det var ikke før ved middagstider at mysteriet ble løst. Da var nemlig også «Aprikozen» blitt middagssulten og «ville være med på moroa», som Bergens Tidende skrev da de omtalte saken.
«Tromsbas» gikk på grunn
Adoptert
Katten ble mer eller mindre adoptert av mannskapet og behandlet som den dronningen alle katter innerst inne vet at de er. De fant fram et ullteppe som de la i en stol og sørget for at hun alltid hadde nok fisk i skålen som ble stilt ved siden av.
Så ringte de eieren. Hun satt hjemme og så på «Nytt på nytt» på NRK1. Til tross for at «Aprikozen» hadde vært borte en hel dag, var hun ikke så veldig bekymret. Det må nok ha vært et sjokk da en ukjent mannsstemme stilte følgene spørsmål i telefonen:
– Savner dere en katt?
Vanskelig retur
Og det gjorde hun jo.
– Vi sa at vi kunne gjøre nesten hva som helst for å få «Aprikozen» tilbake, sa Sletten til Bergens Tidende.
Men så enkelt var det ikke. Båten og mannskapet var på jobb, og det var derfor høyst usikkert når de kunne vende tilbake til Norge. Men lykken står som kjent den kjekke bi (og katter er jo kjekke dyr), selv om kanskje den romerske poeten Vergils variasjon passer bedre her: «Audentes fortuna adjuvat» – lykken hjelper de dristige.
Reparasjoner
Dagen etterpå måtte nemlig «Tromsbas» vende tilbake på grunn av en skade på båten. Men da var ikke Bergen destinasjonen. Mannskapet satte kursen for Austevoll, 57 kilometer unna Bergen, for reparasjoner.
Sletten befordret da en venninnes bil.
Svigermor fra Tromsø
– Hun lo seg jo fillete av dette, og sa at hun kunne kjøre. Mannskapet på båten er fra Tromsø, og moren til min mann er fra Tromsø, så da ble hun også med.
Så med svigermor med på lasset ble det et hjertelig gjensyn med dronningen av «Tromsbas», som måtte finne seg i reaksjoner på sitt eventyr.
– Nå får hun bare være ute på dagen, sa Sletten.
La oss håpe at restriksjonene har blitt hevet – vel tre år etter – for som alle vet, og særlig kattene, det er på natten det skjer.