Det var i november i 1976 at Tromsbuss gikk ut og søkte etter kvinner som kunne tenke seg å bli bussjåfører. Det var et betydelig antall som meldte seg, og de ble satt på skolebenken for å lære seg alt det en bussjåfør må beherske for både å få doningen og passasjerene trygt fram.

All den skepsis til kvinnelige bussjåfører som preget mange på 1970-tallet (først og fremst fra menn), var det absolutt ingen grunn til. Det viste seg nemlig at kvinnene var minst like godt egnet som bussjåfører som menn. Og de behersket yrket aldeles utmerket da de slapp løs i trafikken på egen hånd.

Bildene i dag er tatt da den praktiske opplæringen startet. Hovedbildet viser Solveig Johansen bak rattet. På motorkassen sitter Britt Steffensen, mens Kirsten Lunde og faglærer Karstein Olsen sitter i setet helt fremst i bussen.

Kraftprøve

Det var på grensen til en fysisk kraftprøve både for kvinner og menn å kjøre enkelte busser den gang. Det var ikke servostyring, og det måtte både krefter og teknikk til for å få bussen til å svinge dit sjåførene ville. Mest teknikk.

De mest skeptiske mannfolkene hevdet hardnakket at det aldri ville gå bra å slippe kvinner ut i trafikken med busser uten servostyring. For ikke å snakke om når de måtte legge om til kjettinger for å komme seg fram. Det ville nå slett ikke gå.

Men til deres enorme overraskelse gjorde det nettopp det. Kvinnene hadde ingen problemer med å utføre det tradisjonelle mannsyrket, som bussjåføryrket alltid hadde vært.

Opplæringen varte et par-tre måneder. Kvinnene var igjennom 63 timer med det som kaltes billære, det vil si motor- og mekanikklære, 42 timer med trafikkens rettsregler, 32 timer med trafikkpsykologi og fysikk og 15 timer med førstehjelp. Dessuten 38 timer med transportlære og cirka 150 timer til praktiske øvinger ute i trafikken. En omfattende opplæring, med andre ord.

Ingen problemer

Det var faglærer Karstein Olsen som sto for opplæringen, og da mars måned 1977 rant opp, var kvinnene klar til å erobre trafikken.

På selve kvinnedagen i 1977, 8. mars, hadde byens første kvinnelige bussjåfør, Turid Pedersen, sin første arbeidsdag i Tromsbuss, på rute 36 til Lunheim.

Om hun hadde problemer?

Langt ifra.

– Kjøringen går greit. Det er ikke noen problemer. Det vanskelige er å huske hvor du skal kjøre – og når, sa hun til de journalistene og fotografene som selvsagt skulle forevige den historiske stunden det var at Tromsbuss endelig hadde fått en kvinnelig bussjåfør.

Men det gikk bra, det og, etter hvert.

Dette bybildet var første gang på trykk i mai 2014.