Meteorologisk institutt ble opprettet våren 1866, og de første 50 årene var hovedoppgaven å varsle uvær og storm langs kysten av Norge. Fram til 1930 var det heller ikke værvarsling om sommeren fordi det var så lite uvær.
I dag har nettjenesten Yr.no opp mot ni millioner unike brukere hver uke, og over 100 millioner sidevisninger hver dag.
– Det er helt vanvittig. Det er den femte største værportalen i hele verden – i et lite land som Norge. Vi er på 5. plass på verdensbasis, så her har vi truffet noe. Det er ni år siden vi lanserte Yr.no, og i dag bruker nesten alle den. Omtrent halvparten av de ni millioner brukerne er norske, 25 prosent er svenske og resten er spredt rundt om i verden, sier Helge Tangen, regionleder ved Vervarslinga for Nord-Norge, som holder til på toppen av Tromsøya.
Ulykker og forlis
Meteorologisk institutt feirer i år sitt 150-årsjubileum. Utviklingen gjennom disse årene har vært enorm for værvarslingstjenesten, men samfunnsoppdraget er likevel det samme som i 1866.
– Helt fra begynnelsen var varslingen i hovedsak rettet mot folk som jobbet på havet, både fiskere, de som drev med frakt og som hadde andre oppgaver til sjøs. Bakgrunnen var at det hadde vært en del alvorlig ulykker og forlis fordi folk hadde blitt overrasket av dårlig vær. Derfor begynte man å lage kuling- og stormvarsel. De kom som værtelegrammer og ble hengt opp rundt omkring på havnene og i vinduene på postkontorene, sier Geir Bøyum, meteorolog gjennom 27 år ved Vervarslinga for Nord-Norge.
Værobservasjonene på den tiden kunne inneholde symboler og kombinasjoner som ble heist opp i flaggstenger ved havnene, og varselet gjaldt som regel kun for i dag og i morgen.
– Hvis man fikk opplysninger om dårlig vær på Island, kunne man også si at det ville bli dårlig vær her. Samtidig som man kunne se om det var dårlig vær andre steder, og om det beveget seg i en bestemt retning, for da kunne uværet komme hit om et døgn. Det var såpass enkelt på den tiden, legger meteorologen til.
Varsling på radio
I 1920 ble det opprettet en avdeling for værvarsling og nordlysobservasjoner i Tromsø. Det som da ble kalt Geofysisk institutt fikk fra 1928 navnet Vervarslinga for Nord-Norge siden værvarslinga og nordlysforskningen skilte lag.
– At det ble en avdeling her i 1920, var fordi det var krefter som særlig jobbet med nordlys som klarte å få penger fra Stortinget til å bygge her. Tomten på 40 mål var langt ute på landet den gang, forteller Tangen.
Så tidlig som i 1926 begynte man å sende ut værvarsel to gangen om dagen via radio i Tromsø. Det var til og med før man hadde norsk rikskringkasting.
– Den gangen var det ikke så vanlig å ha radio, men det at det ble sendt ut værvarsel, regnes som en viktig motivasjon for at folk flest skaffet seg radio, sier regionlederen.
Etter hvert begynte Meteorologisk institutt å ta i bruk mer avanserte teknikker for å varsle været, og da datamaskinene kom på 1940- og 50-tallet, startet utviklingen for alvor, med stadig bedre utregninger for å kunne lage sikrere værprognoser.
Verdensledende
I dag varsler ikke bare Meteorologisk institutt været, men overvåker også klimaet, driver forskning, og er en del av et stort verdensomspennende nettverk, i tillegg til at instituttet i dag er et ledende internasjonalt kompetansemiljø.
– Her i Tromsø har vi mange forskjellige oppgaver, blant annet varsling for Yr.no, NRK, havvarsling og varsling for flytrafikken på 18 flyplasser i hele Nord-Norge og Svalbard. Vi utarbeider iskart en gang i døgnet for Arktis, og en gang i uka for Antarktis. Vi har i tillegg ansvaret for administrasjon av ishavsstasjonene på Bjørnøya, Hopen og Jan Mayen, forteller Bøyum.
– Et annet spesialfelt vi har her i Tromsø er polare lavtrykk – også kalt arktisk vær, som oppstår i Barentshavet og treffer Trøndelag og nordover. Disse lavtrykkene er det vi tror forårsaket uforklarlige forliser i gamle dager da båter gikk ned. Vi begynte på 80-tallet å finne ut hva det var og hvordan man kunne forutse og varsle lavtrykkene. Vi har ikke gitt oss på det. Det er vi i Tromsø som nå sitter inne med kompetanse på dette, og her er vi verdens beste, sier Tangen.
Krever lokalkunnskap
Vervarslinga for Nord-Norge har i dag et internasjonalt miljø, og de rundt 45 ansatte som jobber i Tromsø er fra ni ulike nasjoner.
Polske Justyna Wodziczko har jobbet som statsmeteorolog ved Vervarslinga i Nord-Norge siden 2008. Som meteorolog veksler hun blant annet mellom å være hovedvakt, flyvakt og havvakt når hun er på jobb.
Hovedvakten i Tromsø overvåker været i Nord-Norge og Spitsbergen, sørger for tekstvarsel til Yr.no, svarer på forespørsler fra media og har ansvar for å oppdatere sosiale medier. Flyvakten følger med på flyværet i Nord-Norge, og som havvakt har hun ansvar for værvarslingen i Barentshavet, Nordsjøen, Norskehavet og Skagerak.
– Vi bruker modeller som gir informasjon og et inntrykk av været, som vi meteorologer deretter må vurdere og sammenfatte et værvarsel ut ifra. Det kreves god lokalkunnskap og kjennskap til typografien for området hvor været skal varsles, spesielt for flyværet, Da må man ha god opplæring for å bli kjent med de lokale forholdene for å kunne vurdere hvor mye vind og turbulens man kan forvente i de ulike områdene. Jeg startet i jobben i april i 2008 og kunne begynne operativt i oktober etter seks måneders opplæring, forteller 34-åringen mens hun peker på skjermen hun har foran seg med de ulike modellene og prognosene for været.
Stort ansvar
– Det sies at hvis du kan varsle været, så kan du egentlig jobbe med hva som helst. Det er fordi meteorologer må tåle stress, tidsfrister, de må være organisert, være sin egen sjef og kunne ta kjappe beslutninger. Vi har oppgaver som må være gjort til faste tidspunkt døgnet rundt. Det er mye tidspress, og vi er på jobb døgnet rundt, alle dager i året, både jul og påske, sier Wodziczko.
Hun legger ikke skjul på at jobben som meteorolog innebærer mye ansvar og tidvis stort press. Et ansvar ikke alle er klar over. Det handler nemlig ikke bare om å skulle varsle været, men også – som samfunnsoppdraget sier – å sikre liv og verdier.
– Vi vet at vi har mye ansvar, og jeg må hele tiden gjøre så godt jeg kan. Jeg liker litt adrenalin og at ting går kjapt. Flyvær og turbulens er det jeg liker best å jobbe med. Når jeg sitter på flyvakt, får jeg ofte telefoner fra piloter eller Forsvaret som vil vite når tåken forsvinner eller uværet gir seg, fordi de vil vite nøyaktig når de har et vindu for å kunne fly.
Omkom på fjellet
Wodziczko forteller om en tragisk episode hun husker spesielt godt tilbake i 2011, da tre menn på snøscooter omkom på fjellet i Lakselv i Finnmark.
– Da snakket jeg på telefonen med et SeaKing-helikopter som under redningsarbeidet måtte vite om de kunne fly. Været var kjempedårlig, og da sitter man her og vet at det er noen som trenger hjelp, men samtidig vet du at pilotene ikke bør fly på grunn av det dårlige været. Men jeg kan ikke si til dem at de ikke kan fly. Selv om jeg har lyst til å si at det, har jeg ikke lov. Man må prøve å ikke la slike hendelser prege deg i jobben du gjør, men det ligger veldig i bakhodet, sier meteorologen før hun legger til:
– Vi leverer et produkt. Min jobb er å gi dem værvarselet, og så må de ta avgjørelsen. Hvis vi hadde måttet ta alle beslutningene for dem, basert på værvarselet vi gir, så tror jeg sykefraværet her hadde vært høyt.
Ekstremvær
– Du kan si det slik at vi har et oppdrag fra staten og regjeringen, og det er å sikre liv og verdier. Videre skal vi støtte planlegging i samfunnet, beredskap, infrastruktur og drift av samfunnet. Dette med liv og verdier er viktig spesielt med tanke på å varsle det farlige været, slik det opprinnelig startet opp med for 150 år siden, sier regionleder Helge Tangen.
Han forteller videre at man begynte å navngi ekstremvær for rundt 20 år siden som et ledd i arbeidet med å informere om farlig vær.
– Det begynte som en plan for å være sikre på at de som trengte å vite det fikk vite at det kommer et voldsomt uvær, samt hvilket uvær det gjelder, og om det er flom eller sterk vind. Hvis det eksempelvis er ventet sterk storm over Troms, vet vi også at strømmen kommer til å gå og at vi må ha klart aggregater til bøndene. Etter ekstremværet går vi alltid til fylkene hvor uværet har rammet for å få en evaluering og for å få vite om vi treffer med våre værprognoser.
Sikkerhet og beredskap
Ekstremvær har høy prioritet hos Meteorologisk institutt, som gjerne oppbemanner med folk på vakt når det er uvær i emning.
– Fordi vi vet at det er nødvendig å brife politiet, fylkesmenn og media for å effektivt kunne kommunisere ut til folket. Da har vi ekstra folk til å svare på telefoner fra dem som driver med sikkerhet og beredskap, enten det er Statens vegvesen, politiet, redningsmannskaper eller Forsvaret, sier regionlederen, og tilføyer:
– I den moderne tid ser man at dette med farlig vær var bakgrunnen for å starte et Meteorologisk institutt, og det er det som fortsatt er den viktigste jobben vi gjør. Men vi gjør det på helt andre måter i dag. Nå har vi radarer langs kysten og satellitter i luften som vi tar med i beregningene. Og selv om vi av og til tas for å ikke melde været helt riktig, er det bare å se på statistikken at vi blir bedre og bedre.
Større krav
Som nevnt er det store flertallet av nordmenn inne på Yr.no hver uke. Det betyr også at forventningene til kvaliteten på værvarslingen har blitt større.
– Man forventer å kunne si noe om været til spesifikke tidspunkt og steder. For eksempel hva været blir mellom klokken to og fem i ettermiddag når jeg vil gå på ski, og hvor det er best å gå. Det er ting som folk ikke regnet med å få svar på før. Men nå er det en forventning, sier Tangen.
Til tross for at informasjonskanalene er annerledes i dag enn for 150 år siden, opplever meteorologene at værvarslingen har like stor betydning for folk nå som tidligere.
– Det er veldig mange aktiviteter som er avhengige av været, og været kan føre til store økonomiske konsekvenser, stengte flyplasser osv. Alt det prøver vi å forberede folk på, sier Bøyum.
Fikk bakoversveis
– Vi får klare meldinger fra folk hvis vi bommer med værvarselet, og vi blir ganske hardhudede etter hvert. Jeg husker en gang det var en som var så forbannet på en værmelding hvor vi hadde bommet. Da sa han at han skulle ta med alle meteorologene på båten sin og dra over Skagerak og dumpe oss halvveis, forteller Bøyum.
– Jeg er jo fra Østlandet, og i starten fikk jeg rett og
slett bakoversveis noen ganger da folk ringte og begynte med den verste bannskapen jeg hadde hørt. Jeg lærte meg fort at det er en frustrasjon bak der og at det som regel ikke er meg de sikter til, men det jeg representerer. De ramsalte tilbakemeldingene lærte jeg meg etter hvert å sette pris på, mens de som er usaklige og helt rabiate må vi ofte be om å være saklige. Hvis de ikke gir seg, må vi bare legge på, men de har vi heldigvis ikke mange av, sier Tangen.
Takknemlig vinbonde
Av de mange tilbakemeldingene Meteorologisk institutt mottar er ikke alle av det negative slaget.
– Det kommer en del morsomme og rare tilbakemeldinger. For eksempel en gang da en vinbonde i Sør-Afrika skrev til oss. Han fortalte at han har stolt på Yr.no og hadde sett på langtidsvarselet at etter en lengre periode med mildvær så skulle det bli bråkulde. Da hadde han kunnet lage ice wine og hadde tjent seg søkkrik på det.
– Han skrev en fantastisk takk til oss for at vi har en så god værtjeneste som gjorde at han etter fem år endelig kunne lage ice wine igjen. Han gned seg nok i hendene, men det er veldig kult. Og det er ikke vår primæroppgave å hjelpe vinbønder i Sør-Afrika, men det er ikke feil det heller, sier Tangen med en latter.
– Mesterlig
Regionlederen forteller at han etter 28 år i yrket fremdeles har til gode å møte en meteorolog som synes det å jobbe med værvarsling er kjedelig.
– Det fordi det er utfordringer hele tiden, selv om noen selvsagt er større enn andre enkelte ganger, sier regionlederen ved Vervarslinga for Nord-Norge.
Hverdagen som meteorolog har endret seg mye siden oppstarten av det meteorologiske instituttet for 150 år siden.
– Det må ha vært en stor utfordring å melde været i 1920. De klarte seg uten alle verktøyene vi har i dag. Det er virkelig mesterlig, sier Justyna Wodziczko.
Fremtidens utfordringer
I dag blir modellene meteorologene bruker stadig bedre. I gamle dager måtte meteorologene ut for å gjøre målinger, mens de i dag får værdata som temperaturer, nedbør og vindstyrke opp automatisk.
– Før var det god, gammeldags meteorologi. Nå er det datamaskiner, og det handler mer om å sette ord på det og beskrive hvordan været blir. Hvis alt til slutt blir automatisert, og datamaskinene blir enda bedre, er det ikke sikkert det er behov for at jeg sitter foran maskinen og vurderer prognosene. Da kan maskinen klare å melde været på egen hånd. Om 20-30 år er det kanskje ikke bruk for meteorologer i like stor grad som i dag. Det er en reell utfordring som vi ofte diskuterer. Da må vi kanskje finne andre arbeidsoppgaver, sier meteorologen.