Og forfatteren Jonas Lie var til og med en av deres egne. I det minste hadde han tilbrakt mange barneår her sammen med sin foreldre, byfogd Mons Lie og Pauline Christine Tiller.
LES OGSÅ: Hurtigrutens besteforeldre (for abonnenter)
Det «nordnorske»
Dette udefinerte «nordnorske» preget begynnelsen av Lies forfatterskap og «Den Fremsynte» fant sted i et fiskevær i Lofoten. I 1872 ga han ut to bøker «Fortællinger og Skildringer fra Norge» og «Tremasteren ‹Fremtiden› eller Liv nordpaa». Særlig den siste vekket oppsikt i Tromsø.
– For første gang var Nord-Norge gjennom Lies bøker løftet inn i den store litteratur, skriver Nils A. Ytreberg i sin byhistorie.
Stjal eller lånte?
Materialet i disse bøkene var delvis samlet inn under en reise Lie foretok til Tromsø i 1871. Det sies at kjøpmann og historieforteller Nils Øwre skal ha blitt bitter over deler av det Lie skrev i sine samlinger. Øwre, som var «visemaker, journalist og skuespiller på én gang», mente nemlig at Lie hadde benyttet seg av Øwres muntlige framstillinger.
Lie selv hevdet at historiene i de to senere bøkene stort sett var overskuddsmateriale fra «Den Fremsynte».
LES OGSÅ: 10 mann på to par ski – samtidig (for abonnenter)
Tordenskjold
Lies personlighet og forfatterskap var også preget av foreldrene. Fra faren fikk han en enorm arbeidsvilje og samvittighet, mens moren fostret fantasien hans.
Den ble satt til offentlig utstilling under Lies korte opphold på Fredriksvern i 1846.
Da kommandørkaptein Christie foretar sin daglige inspeksjonsrunde kommer han over en skikkelse på et av skipsdekkene.
– Fyren må pinedø være rivende gal, tenker han, mens han ser på det selsomme oppsynet.
Etter hvert gjenkjenner han skikkelsen. Det er «hans egen losjerende, sjøkadettaspirant Jonas Lie».
Lie hadde tydeligvis blitt inspirert av sine omgivelser og lekte Tordenskjold på kanonbåtens dekk.