I februar besøkte forfatter Bea Uusma Polarmuseets Polar Vin & Viten for å snakke om sitt ekspertfelt: Andrée-ekspedisjonen. Uusma har viet 15 år av livet til den svenske fiasko-ekspedisjonen, har vært flere ganger i Tromsø og på Svalbard og har skrevet boka «Ekspedisjonen – en kjærlighetshistorie».

Besøkte museet

Polarmuseet har en liten utstilling om Andrée-ekspedisjonen, blant annet med en modell av hydrogenballongen «Ørnen», og litt ting som ble funnet i leirområdet på Kvitøya tidlig på 70-tallet av Willy Hansen. Under foredraget i februar kunne Uusma røpe at de også hadde oppdaget en liten «skatt» i Polarmuseets samling.

Daglig leder ved Polarmuseet, Lena Aarekol utdyper:

– Jeg leste boka til Bea Uusma da den kom på norsk, og like etterpå fikk jeg en mail fra henne der hun fortalte at hun skulle til Tromsø.

Dette var i fjor vår, og Uusma skrev at hun gjerne ville komme innom museet for å se på utstillingen fra ekspedisjonen.

– Det vi har i utstillingen som ble funnet på Hvitøya er litt tøy, noen hermetikkbokser og noen trepinner. Vi tenkte at dette sikkert ikke var så interessant for henne, sier Aarekol.

Fant beholder

Da Uusma kom på besøk våren 2015 åpnet museet monteren med gjenstandene.

– Hun kikket på tingene og pekte plutselig på en av trepinnene og spurte oss om vi ikke hadde åpnet den, forteller Aarekol.

– Det hadde vi jo ikke. Vi trodde det var en trebit fra ett eller annet – det kunne vært hva som helst, men hun mente at det var en beholder.

Trebiten har nemlig ikke vært undersøkt nøye tidligere, og har ligget til utstilling sammen med andre trebiter i over 30 år. Men Uusma kjente igjen trebiten som en medisinbeholder, og det viste seg snart at hun hadde rett.

– Inni beholderen lå det et lite medisinrør i glass med påskriften «Polarekspedisjonen Andrée 1896». Inni røret lå det noen små pakker, og vi ble jo veldig interessert i hva som var inni dem, sier Aarekol.

Analyserte innholdet

Polarmuseet tok dermed kontakt med Institutt for farmasi for å se om de kunne hjelpe med å kjenne igjen innholdet i røret. Men først måtte de få opp røret – det var nemlig ikke så enkelt.

– Det har nok ikke vært åpnet før. Heldigvis finnes det en dyktig konservator på Tromsø Museum, John Hansen, som etter mye lirking til slutt klarte å åpne røret, uten å skade det.

Høsten 2015 startet Institutt for farmasi jobben med å finne ut hva røret inneholdt. I analysen skriver de «Under åpningen av medisinrøret ble det oppdaget at innholdet var merket. Det befant seg to papirlapper med teksten «Gelatina Codeini Gr. 0.01» i røret. Det var dermed svært sannsynlig at røret inneholdt gelatinflak med kodein, noe vi var oppmerksomme på under analysene. På tross av merkingen, var det likevel nødvendig å utføre kjemiske analyser for å bekrefte innholdet.»

Kodein har først og fremst en smertestillende effekt, men kan også virke hostedempende og sløvende, samt ha effekt mot diaré. I kroppen omdannes rundt 10 prosent av kodeinet til morfin, noe som bidrar til den smertestillende effekten, skrives det i analysen.

Konklusjonen av analysene var at legemiddelet inneholdt kodein.

Skatt

– Det skjer med jevne mellomrom at skatter dukker opp – og det er veldig artig. Det var ingen her som hadde sett hva dette var, men Bea så det altså med en gang. Nå skal beholderen legges i monteren, og informasjonen fra Institutt for farmasi skal inn som ny utstillingstekst, sier Aarekol.

– Bea holder jo på med et puslespill, og er hele tiden opptatt av å finne nye spor. Dette medisinrøret er en ny brikke i puslespillet, selv om det ikke gir svar i seg selv, mener hun.