PARKGATA: Den 10. april dro Petar Jukic på jobb som vanlig. Arbeidet i den gamle brannstasjonen var i gang, og Petar befant seg i andre etasje i bygget og jobbet med riving. Etter det husker han ikke mye.

ALVORLIG SKADD: Her ble Petar fraktet med ambulanse etter ulykken den 10. april i fjor. Tilstanden hans var alvorlig.

– En kollega merket plutselig at både jeg og arbeidsutstyret mitt var borte. Så la han merke til hullet i gulvet, sier Jukic som opprinnelig er fra Kroatia.

Slo hodet og mistet hjelmen

Jukic hadde ikke vært lenge i Tromsø før ulykken skjedde. Han kom til byen i januar i fjor, og begynte å jobbe i den gamle brannstasjonen noen uker senere.

– Selv om jeg ikke husker ulykken, har jeg snakket med kolleger i ettertid. Det var et hull i gulvet i det rommet jeg jobbet i. Vi dekket det vil med plater, så enten var platen ødelagt eller så var jeg for tung for den, sier han.

I fallet slo han bakhodet mot kanten av hullet, slik at hjelmen falt av.

– Og så tror jeg at noen materialer falt ned på meg også. Men det er jeg ikke helt sikker på.

I koma

Etter ulykken tilbrakte han mange dager på sykehus.

– Jeg husker ingenting fra dagen ulykken skjedde eller de neste 15 dagene. Jeg var i koma i tre eller fire dager.

Jukics kone og søster kom til Tromsø etter at de fikk beskjed om ulykken.

– Jeg husker det ikke selv, men kona mi har fortalt at hun måtte introdusere seg flere ganger om dagen. Jeg klarte heller ikke å huske navnene til barna mine, men da hun viste meg bilder av dem husket jeg.

Etter omtrent to uker begynte han å tenke klart.

Tre operasjoner

– Jeg husker at jeg ikke var overrasket over at jeg våknet opp på sykehus.

Kona var sjokkert over ulykken, men holdt hodet kaldt.

– Hun er den type person som ikke vil tenke det verste. Det var en annen sak med min mor ...

På venstre side av hodet har Jukic et stort arr. Han har gjennomgått tre hodeoperasjoner.

Tilbake på jobb

I september var Jukic tilbake i jobb.

– Legen måtte vurdere om jeg var klar for det. De ville at jeg skulle jobbe mindre enn fulltid, men jeg var klar for å gå tilbake i full jobb. Jeg sa at hvis jeg ikke klarte det, ville jeg trappe ned.

HELDIG: Jukic mener han har vært svært heldig. I dag har han kun små plager etter ulykken.

Han forteller at arbeidsgiveren var overrasket over å ha han så raskt tilbake.

– Sjefen sa at om det hadde vært noen andre, ville de fremdeles vært sykemeldt. Men hadde jeg ikke begynt å jobbe igjen, måtte jeg ha blitt lagt inn på et annet type sykehus, spøker han.

– Er heldig

Tilbake på jobb forsøkte han å ikke tenke for mye på ulykken.

– Jeg prøvde å glemme det, men mange på jobb visste at det var jeg som hadde falt. Etter hvert begynte jeg å spøke om det.

I april i år fikk han seg jobb hos PEAB Bjørn Bygg. Før det var han ansatt gjennom bemanningsselskapet Jobzone. I dag har han kun små plager etter ulykken.

– Følelsen i nesa forsvant etter den siste operasjonen, og så har jeg problemer med det ene øret. Trolig vil jeg miste 20 prosent av hørselen. Men det kunne vært verre, sier han og legger til:

– Jeg er en heldig jævel.