LUNHEIM: Kommunen har planer om å øke sin boligbestand fra cirka 700 til 1.100 i løpet av tre-fire år. I 2016 er det satt av 70 millioner kroner for å kjøpe to- og treromsleiligheter i både nye boligprosjekter og eldre borettslag.
Dag Wiggen, styreleder i Myrland Borettslag på Lunheim, ber eventuelle selgere om å tenke seg om.
Forpliktende ordninger
– Ut fra egen – og andre borettslags – erfaringer så mener jeg at man bør vente til det finnes konkrete og forpliktende ordninger for hvordan man skal løse problemer med kommunale leietakere, sier Wiggen til iTromsø.
Wiggen kan peke på flere episoder fra eget og andres borettslag der kommunale leietakere har skapt store problemer for naboer og borettslag. De har brutt ordensforskrifter og vedtekter, de har sjikanert og plaget naboer, og de har oppført seg på en slik måte at de har vært til stor belastning for sine omgivelser.
Nå skal det bygges flere leiligheter i denne blokka
Når borettslagene har prøvd å få hjelp fra kommunen så har det vært null respons.
– Det er kjørt flere utkastelsessaker der vi som borettslag ikke har nådd fram og der vi ikke har fått støtte eller hjelp fra verken kommune eller boligsamvirke, sier Wiggen.
Tvungne problemløsere
Han sier at relativt uerfarne styremedlemmer i borettslagene har fått prøve å ordne opp i alvorlige boligsosiale problemer – svært ofte fånyttes.
– Det er nesten slik at vi har gitt opp det å kontakte kommunen fordi vi vet at ingenting vil skje. Det overlates til oss «amatører» i borettslagene å løse vanskelige problemer med folk som kanskje har alvorlige diagnoser, sier Wiggen.
Kan settes opp blokker på opptil åtte etasjer på Håpet
Han understreker at dette gjelder et fåtall av de kommunale leietakerne, men at det dreier seg om mange nok til å være et reelt problem.
Wiggen peker på at det i både boligbyggelagslov og borettslagslov er paragrafer som forplikter kommunen og boligsamvirke å samarbeide om problem med leietakere. I Tromsø mangler man et slikt samarbeid.
– En sammenlignende studie mellom de store byene i Norge viser at de byene som har regulerte samarbeidsformer sliter langt mindre enn de byene som IKKE har dette, sier Wiggen.
«Svarte-Per»
Wiggen mener at styrene i borettslagene har fått overta et soleklart kommunalt ansvar når de er overlatt til å løse problemer med vanskelige beboere.
– Vi blir sittende med Svarte-Per. Kommunen gjør null og niks, og vi må løse de problemene som oppstår, sier han.
Borettslag vil nekte utleie etter husbråk
SVs byråd for helse- og omsorg, Gunhild Johansen, sier at hun forstår frustrasjonen fra borettslagene, men sier at det er en komplisert problemstilling å håndtere.
– Borettslagene kan henvende seg til kommunen for å få hjelp med å løse alvorlige boligproblemer – og det skjer allerede i dag. Det stemmer IKKE at kommunen ikke tar tak i problembeboere, sier Johansen.
Vanskelig å finne andre boliger
Hun innrømmer dog at det til tider kan være problematisk å skaffe erstatningsboliger til dem som ikke makter å bo «normalt».
- Når kommunen mangler egnede utleieboliger til dem så kan det ta tid å finne erstatning, sier Johansen.
Kommunen har hatt for få boliger til å møte behovet, men ifølge byråden så er strategien med å kjøpe flere boliger en av de tingene som skal løse disse problemene.
– Kommunen skal være en god eier, og våre leietakere skal ikke sjenere sine naboer, sier Johansen.
Dag Wiggen er likevel ikke overbevist.
– Jeg vil ikke fraråde noen fra å selge til kommunen, men jeg vil advare mot å selge før man har ordninger for konfliktløsning på plass, sier han.