Det som på folkemunne kalles for «Plaza-hjørnet» har lenge vært kjent for å være et sted der ungdom henger.

I slutten av april aksjonerte politiets ungdomsgruppe mot stedet etter at de over flere måneder hadde opprettet anmeldelser mot personer som bar kniv i området.

Ansatte ved butikker i området fortalte om hvordan de måtte varsle politi og vektere hver dag på grunn av situasjonen. Etter disse artiklene snakket iTromsø med 18 år gamle Kaya Marie Hansen som fortalte om hvordan det var å være i dette ungdomsmiljøet. Anita Hermandsen, leder for U18 gruppa forteller at hun kjenner igjen situasjonen Hansen forklarte, og at de ønsker å hjelpe.

– At ungdom henger på Tempohjørnet er ikke noe nytt, men nå har altså politiet aksjonert mot dem. Hvorfor nå?

– Jeg har jobbet med U18 i 10 år, og sentrumsproblematikken har vært der hele tiden. Det som har skjedd nå, er at det har fått mer fokus. Det handler litt om hvordan media vinkler det. Man kan hjelpe mange hvis man kommer i posisjon til det, og vi vet at mange av ungdommene har det vanskelig. Vi ønsker ikke å produsere straffesaker – målet er at de skal få hjelp, sier Hermandsen.

Et vendepunkt

– Hva skjer med disse ungdommene?

– Vi har to typer straffereaksjoner – ungdomsoppfølging og ruskontrakt. En straffereaksjon er jo i utgangspunktet noe negativt, så det blir nærmest som «frivillig tvang» med oppfølging eller ruskontrakt. Men da må man ta grep om problemene. Oppfølging eller kontrakt er frivillig, men alternativet er bøter og andre ting som oppleves verre. Derfor tenker mange at oppfølging er en enkel vei ut. Det innebærer møter i samarbeid med skole og Sosialmedisinsk senter, og er individuelt lagt opp. Det er selvfølgelig negativt med en straffesak, men jeg opplever at det er et vendepunkt for mange.

– Hvem er ungdommene?

– Det er vanskelig å uttale seg sterkt om det, fordi det er veldig stigmatiserende. Det er ikke slik at alle som henger der er ungdommer som kommer fra dysfunksjonelle familier. Som 18 år gamle Kaya sa, er det et åpent miljø, og er man litt utenfor andre steder, er dette et miljø som tar deg imot med åpne armer. Men jeg har snakket med flere av dem som karakteriseres som «verstinger» på Tempohjørnet, og de er helt klart greie ungdommer som forteller om livet og hvordan det er i miljøet.

Vil alltid eksistere

– Slike ungdomsmiljøer har eksistert i lang tid. Er det mulig å bli kvitt et slikt problem?

– Miljøet vil bestandig være der i større eller mindre grad. For ikke så mange år siden hadde vi samme problem på Nerstranda. Nå er det ikke slik aktivitet der. Vi får også en del meldinger fra Jekta, men omfanget kan ikke sammenlignes med slik det var tidligere på Nerstranda. Akkurat nå er det stort sett på Tempohjørnet. Politiet alene har ikke et ansvar for Tempohjørnet. Ungdommene som er der er Tromsø kommunes ungdommer, og hvis ikke kommunen og vi får til et tverrfaglig samarbeid som kan hjelpe dem, er det til syvende og sist kommune som får tapene.

– Når dere går inn og tar tak i et slikt problem, er dere ikke redd for at ungdommen flytter seg til et nytt område?

– Vi har ikke gått inn med intensjon om å splitte eller flytte dem. Vi har gått inn for å komme i posisjon til de vi har mulighet til å opprette straffesak på. Dette skjer etter at vi har fått en beslutning fra retten på å ta beslag på telefon, data og lignende.

Et «klagested»

– Har dere lenge jobbet med et fokus på Tempohjørnet?

– Det er bestandig vært et type «klagested», der både gårdeier og butikkansatte i tur og orden har klaget på ungdom som henger der. Men det er ikke sånn at jeg har kommet på jobb hver dag og tenkt at jeg skal gjøre noe med Tempohjørnet. Jeg ønsker og håper at ungdommene heller skal trekke opp til Tvibit, som er et godt tilbud til de som ikke vil være en del av organisert idrett eller andre ting, sier hun og legger til:

– Det er et stort gjennomtrekk på Tempohjørnet, som gjør det lett å havne i uheldige situasjoner. Andre vet å utnytte en slik situasjon, slik som de som driver med kjøp og salg. Der vet de at de blir kvitt varene sine. Derfor kommer man lettere i kontakt med dem som selger narkotika der. Det samme gjelder naskeri. Man er midt i byen med butikker rundt seg, og vår opplevelse er at mange av ungdommene ikke er godt bemidlet. Derfor er faren for å havne i en naskerisituasjon der. Og så har man tobakk og alkohol i butikkene, og det er lett for ungdommene å spørre de over 18 år om å kjøpe noe til dem. En 18-åring ser kanskje ikke det uheldige i å gjøre dette.