KVALØYSLETTA: I ettertid konkluderer Siri Pedersen med at slett arbeid på UNN var årsaken til at datteren ble tatt fra dem i nesten to år. Hadde legene gjort jobben sin og gransket røntgenbildene skikkelig, ville alt vært annerledes, mener hun. I stedet ble det uavhengige leger ved Rikshospitalet som konkluderte rett. Det skjedde i forbindelse med utarbeidelse av en sakkyndig rapport.

Hjernehinneblødninger

– Røntgenbildene viser med all tydelighet at vår datter hadde to tilfeller av hjernehinneblødninger forut for innleggelsen. Legene sentralt avdekket ytterligere fem blødninger mens hun var i fosterhjem. Da vi ba UNN-ledelsen om en forklaring – hvorfor de ikke hadde oppdaget dette – hørte vi ingenting. Det er trist og på ingen måte slik et sykehus skal opptre i forhold til pasientene, sier Siri Pedersen.

Seksjonssykepleier

34-åringen vet hva hun snakker om. I flere år jobbet hun ved flere avdelinger på UNN og var fram til i fjor seksjonssykepleier på geriatrisk avdeling. Nå er hun sykepleier i kommunen og jobber i eldreomsorgen.

– Som sykepleier ved barneavdelingen har jeg god kjennskap til rutinene når det er mistanke om mishandling av barn. Da er legene pliktige til å melde fra.

– Likevel er jeg bitter fordi kartleggingen av vår datters helsetilstand ikke var god nok. Det til tross for at hele tre fagfelt var involvert.

Pustebesvær

Siri Pedersen husker datterens fall som om det var i går:

– Hun fikk et umiddelbart anfall. Vi fikk ikke kontakt med henne og hun hadde pustebesvær. Derfor ringte vi 113 samtidig som jeg ga førstehjelp.

– På sykehuset ble det avdekket hjernehinneblødning. Hun hadde også blødninger på begge netthinnene. Det mente legene ikke var forenlig med et fall.

Et sjokk

Da Siri Pedersen og samboeren opplevde å bli politianmeldt og siktet for vold mot datteren, raste verden sammen rundt dem. Selv om saken ble henlagt, var de stemplet.

– Også barnevernet ble koblet inn. De bestemte at datteren vår ikke skulle komme hjem mens saken ble etterforsket. I stedet ble hun plassert i et fosterhjem 300 kilometer unna. Og selv om vi fikk besøke henne – først to ganger i uken og deretter fire ganger i året – var det forferdelig å være uten henne. Hver gang gråt hun og ville være med mammaen og pappaen sin hjem.

Sterk kontrast

I kjølvannet ble det av Fylkesmannen opprettet tilsynssak mot sykehuset. Her konkluderte fylkeslegen med at UNN ikke hadde opptrådt klanderverdig.

Likevel påpeker Fylkesmannen i sin rapport viktigheten av at alle røntgenologiske forandringer blir sett og beskrevet. Hadde det skjedd i denne saken, ville det blitt stilt flere spørsmål rundt årsakssammenhengen. Men det skjedde først da de sakkyndige legene så på saken.

– Den endelige konklusjonen står derfor i sterk kontrast til det de uavhengige legene avdekket. De oppdaget både gamle og nye blødninger i hjernehinnen.

For dårlig jobb

– I stedet for å erkjenne at det ble gjort en dårlig jobb av UNN-legene, ble vi som foreldre møtt med arroganse. Vi ble avvist.

– Etter ulykken ble det også konstatert vannansamling i hodet – noe som førte til et forhøyet trykk. Det mente vi kunne være et tegn på vannhode. Men sykehuset gjorde – etter det vi kjenner til – ingenting.

– Vi mente at det måtte en grundig sjekk til for å avdekke om vår datter hadde en diagnose – om noe feilte henne. Men heller ikke det utspillet ble tatt alvorlig. Til slutt ble hun sjekket ved Rikshospitalet.

Kunne vært hjemme

Siri Pedersen og samboeren mener at dersom datteren hadde blitt skikkelig utredet, ville hun aldri havnet i fosterhjem. Der var hun i nesten to år – fra september 2013 til i fjor sommer.

Da Pedersen og Sørensen ble kjent med konklusjonen til legene på Rikshospitalet, tok de ut søksmål mot kommunen. Med en nevrokirurg som en av meddommerne, endte det med full seier for familien.

- Vi fikk vår datter tilbake, konstaterer Pedersen.

Stemplet som kriminelle

I dag erkjenner 34-åringen og samboeren at det å bli stemplet som kriminelle, var forferdelig. De endte opp i en unntakstilstand. Men aller verst var tiden uten datteren.

– Jeg savnet henne voldsomt. Det at hun skulle være blant fremmede så langt borte, ble en ekstra belastning. I ettertid har jeg spurt meg selv hvorfor barnevernet ikke fant et fosterhjem i Tromsø. Likevel vil jeg understreke at vår datter var i et godt fosterhjem.

Kjempet hele tiden

Til tross for det Siri Pedersen og samboeren var igjennom, mistet de ikke evnen til å kjempe mot legene og systemet. De var overbeviste om at det hadde gått for fort i svingene – blant annet fordi legene ikke oppdaget hva røntgenbildene inneholdt.

– Underveis valgte jeg også å slutte som sykepleier på UNN. Jeg kunne ikke jobbe på en plass som behandlet mennesker slik vi opplevde.

Skrev et brev

– I fortvilelsen – og kanskje også forbannelsen – skrev jeg et brev til direktør Tor Ingebrigtsen – min gamle sjef. Der stilte jeg en rekke spørsmål – om legenes evne til å avdekke alvorlige ting, om arbeidsforhold og om kvaliteten på utstyret ved røntgenavdelingen som det har vært mye fokus på.

– Men jeg fikk ikke noe svar. I stedet kom det en telefon fra Ingebrigtsen hvor han uttalte at han ikke kunne involvere seg i vår sak.

Har beklaget

34-åringen har fått unnskyldning fra én lege på UNN som beklaget sin oppførsel.

– Jeg håper at den samme legen tar dette videre – slik at ikke andre foreldre blir utsatt for det samme som oss.

Her forteller Siri Pedersen at hun er kontaktet av andre foreldre etter at deres sak ble kjent i omgangskretsen:

– Vi fikk sågar vite om et barn som hadde falt ned en trapp og påført hjernerystelse. Men i frykt for å bli mistenkeliggjort, valgte foreldrene å ikke oppsøke lege. Det forteller hvilke konsekvenser oppførselen til sykehuset og barnevernet fikk.

Livsglad jente

34-åringen forteller at hun og samboeren har vært inne på tanken å saksøke UNN, men at de ikke har hatt krefter til det.

Nå ønsker de å leve som en familie. I tillegg til datteren på tre år, er Siri Pedersen hjemme med barn nummer tre. Hun er et halvt år og skal døpes denne helgen.

– Når det gjelder 3-åringen, er hun livsglad og uten tegn på det hun har vært igjennom. Hun er i barnehage og utvikler seg som sine jevnaldrende, konstaterer mammaen.

Ingen kommentar

iTromsø har kontaktet direktør Tor Ingebrigtsen direkte. Gjennom sin pressekontakt, sier UNN-sjefen at fordi foreldrene ikke ønsker å frita ham fra taushetsplikten, kan han heller ikke kommentere saken.