Hovedbildet er tatt i 1958 under en seremoni som man antar er nedleggingen av grunnsteinen for Tromsøbrua. 3. juli 1985, på dagen et «kvartsekel siden Kjeldsen sto på bru-triumfens tinder», fant Bladet Tromsø det betimelig å ta for seg denne mannens bragder. Der kommenteres det at Kjeldsen var den første innfødte tromsøværing som hadde fått sitt eget monument i helfigur.
LES OGSÅ: Byavisa endelig tilbake i sentrum igjen
Hardnakket
– I det hele tatt er det bare Roald Amundsen som kan slå ham i bronsefremtreden. For øvrig ingen sammenligning utover at begge eide uvanlige evner til å stå hardnakket på sitt, skrev Kjell Larsen, nyhetsredaktør i Bladet Tromsø.
Erling Kjeldsen skal blant annet ha æren for at undervisningsspråket i Tromsøysund kommune, hvor han bodde, ble endret fra landsmål (et annet navn på nynorsk) til bokmål etter en folkeavstemning.
LES OGSÅ: Den rette linja som ble Storgata
Tordentale
Noen år senere troppet han opp i Tromsøysunds herredsstyre for å kreve bedre representasjon for Tromsøyas beboere i en tid der den politiske makten i Tromsøysund kommune lå i Tromsdalen.
– Etter noen møter ble han grundig lei, fyrte av en tordentale der han erklærte at her hadde han ikke mer å gjøre. Dermed marsjerte han rett ut, skrev «Tromsø» 3. juli 1985.
Kjell Larsen beskriver Kjeldsen som en knallhard mann som tilsynelatende ikke «tålte motsigelser».
– Men egentlig elsket han dem – som grunnlag for å øse på for fullt av sitt store arsenal av tale- og skrivekunst med en folkelig appell som kunne grense til det geniale.
LES OGSÅ: «På yttergrensen av det umulige»
Inspiserte brua daglig
Men kampsaken hans ble Tromsøbrua, en idé han lanserte allerede i 1925 under innvielsesmøtet for Tromsø Maskinistforening. Og da de talte bruas sak i Oslo, var hans «Kortvokste, intensive og uanfektet folkelig veltalende skikkelse» et naturlig midtpunkt.
– Erling «Bru»-Kjeldsen fulgte med brua si. Daglig var han på inspeksjon av trafikk så lenge han levde. Det ble et tomrom en tid før han kom på plass igjen i helfigurlig bronse ved bruhodet. Utrolig mange enkeltmennesker bidro til det som en personlig takk til en eiendommelig skapende og utrolig folkelig fascinerende tromsøværing, skrev Kjell Larsen avslutningsvis.
