– Vi har en del pågående prosjekter i sentrum for tiden, blant annet i Storgata 25, Strandgata 41 og Strandtorget 1, sier administrerende direktør i Pellerin, Kenneth Bless.

Levende kvartaler

Ifølge Bless eier Pellerin omkring 70.000 kvadratmeter i Tromsø, blant annet et betydelig antall sentrumseiendommer: Storgata 25 og 74, Strandgata 5/7, 9 og 41, Strandtorget 1-3, Clarion Hotell The Edge, Skippergata 35/39 og Søndre Tollbodgate 3, 3A og 7/9.

Mens planene for Storgata 25 innebærer en fordobling av butikkarealet til Matservice og en helt ny promenade mellom Storgata og Strandgata, skal Pellerin også foreta store endringer i Strandgata 41, som tidligere har huset blant annet Posten og Nav.

– Her har vi blant annet inne en søknad om fasadeendring. Vi er opptatt av å bygge bygg som også spiller på lag med sentrum gjennom å skape levende kvartaler og velfungerende bygg som ikke er seg selv nok, men bidrar til en positiv utvikling av sentrum og byrommene våre, forklarer direktøren, før han legger til:

– Det som er bra for byen er bra for oss.

FJERNER BALKONG: I høybygget skal balkongene erstattes med vinduer i enden. Illustrasjon: Niels Torp Arkitekter

Skryter av Tromsø

De siste årene, særlig etter åpningen av nye Jekta i 2012, har det vært mye snakk om sentrumsdøden og hvordan både kunder og bedrifter foretrekker handelsparken på Langnes foran sentrum. Det er ikke noe Pellerin har lagt merke til på den måten som det gis inntrykk av i mediene.

– Vi kjenner oss ikke igjen i det som har blitt skrevet om sentrumsdøden. For oss går det veldig bra, vi har nesten ingen tomme lokaler for tiden, påpeker Bless.

Han trekker særlig fram én ting som han mener er sentrums store styrke.

– Det er uten tvil kulturbyen Tromsø. Utelivet og mengden tilbud vi har her er helt fantastisk, særlig sammenlignet med andre byer på Tromsøs størrelse, sier direktøren, før han legger til:

– Vi vet jo at mange studenter velger sted fremfor studie og at kompetansearbeidsplassene i større grad må flytte dit folk ønsker å bo. Da handler det om å lage et attraktivt bysentrum der folk har lyst til å bo. Det er vår viktigste konkurransekraft i kampen om talentene.

– Manglende evne

Selv om Bless synes det er mye bra med sentrum, mener han det særlig er én hovedutfordring:

– Slik jeg ser det er det en manglende evne til å følge opp ambisjonene om økt tetthet og boligbygging i sentrum. Dessverre skjer det litt for ofte at gode prosjekter som vil hjelpe oss på vei mot disse målene blir stoppet og mindre bra prosjekter slippes igjennom.

– Har du noen konkrete eksempler på dette?

– Ja, det har jeg, men jeg vet ikke om jeg har så lyst til å si noe om det, svarer Bless.

Han er heller ikke utelukkende fornøyd med sentrumsutviklingen de siste årene når det kommer til estetikken.

– Litt flere burde ha litt større ambisjoner. Vår erfaring er at vi får betalt for de investeringene vi gjør i arkitektur og estetikk. Og så er det bra for byen, påpeker direktøren.

MER PLASS: Eurospar Matservice får dobbelt så stor plass etter ombyggingen. Foto: Illustrasjon: Niels Torp as Arkitekter

Mulig å få til

At det i mange tilfeller kan være vanskelig å få tillatelse til fasadeendringer fordi bygget er verneverdig, synes ikke Bless er udelt positivt.

– Vi ser for eksempel at dette fører til at det er vanskeligere å få til noe i nordbyen. Det er imidlertid mulig å oppgradere et bygg, kombinere nytt og gammelt, samtidig som man ivaretar det særegne, påpeker Bless.

Han mener Biffhuset og Skarven er et godt eksempel på hvordan dette lar seg kombinere.

– Der har vi satt inn glassfelt på plan 1 og erstattet treveggen som vendte mot Strandtorget. Slik har vi kombinert nytt og gammelt, koblet det gamle bryggemiljøet med torget, samtidig som vi mener vi har ivaretatt respekten for bryggekvaliteten. Wito-kvartalet er også et vellykket eksempel på å kombinere nytt og gammelt, forklarer Bless.