Det er selvfølgelig «Titanic» – skipet som ikke kunne synke – som rett før midnatt 15. april 1912 gikk på et isfjell og sank kort tid etter, vi snakker om.
Til krig mot kråka
Ulovlig farvann
Mens panikken spredde seg om bord på passasjerskipet, befant selfangstskuten «Samson» seg i ulovlig farvann, bare 16 kilometer unna.
«Samson» hadde ikke radio om bord og feiltolket lyssignalene fra det dødsdømte passasjerskipet. Skipper Henrik Næss trodde lysene tilhørte et oppsynsskip. Han satte derfor intetanende kursen vekk fra katastrofen som utspilte seg. Hadde han grepet inn, kunne flere av «Titanics» vel 2.200 passasjerer blitt berget. Man anslår at 1.500 personer omkom, mens bare 700 overlevde.
«Fortunas» siste ferd
Fikk vite i etterkant
Mannskapet på «Samson» fikk vite om forliset da de ankom Isafjordur på Island. Da tok Næss fram sjøkartet og sammenlignet sin posisjon med «Titanics». Man kan knapt forestille seg den synkende følelsen i magen hans da han så at de stemte overens.
Mens de overlevende hadde blitt plukket opp av et annet passasjerskip, «Carpathia», ble kaptein Stanley Lord på lasteskipet «Californian» levnet liten ære etter forliset, til tross for at de hadde forsøkt å advare «Titanic» om isfjell i området.
Telegrafisten om bord på «Titanic» var imidlertid for opptatt av å få unna passasjerenes telegrammer og ba «Californians» telegrafist om å «holde kjeft». «Californian» var altså i nærheten av «Titanic», men reagerte ikke på nødrakettene som ble avfyrt. Under høringen kom det også fram at det hadde blitt observert et annet skip i nærheten. Dette må da ha vært «Samson».
Byggmesterens praktbygg
Sørpolsekspedisjon
Vissheten om at han og hans mannskap kunne ha hjulpet plaget Næss resten av livet. Da «Samson» kom tilbake til Norge, ble det holdt sjøforklaring, men rapporten derifra skal ha blitt hemmeligstemplet av den norske stat. «Samson» selv fikk gjøre opp for seg under første verdenskrig da skuten lå ved Newfoundland og rapporterte om isforhold. I 1928 deltok den på den amerikanske polarforskeren og flypioneren Richard Byrds første sydpolsekspedisjon. Da hadde den blitt omdøpt til «City of New York».
Kilder: David L. Eno gjengitt i Bladet Tromsø 29. august 1992, Vågemot miniforlag, Wikipedia.