52 prosent av britene har stemt ja til å gå ut av EU. Brexit har skapt reaksjoner i hele verden, og hva som skjer med Storbritannias forhold til Europa er ennå usikkert. Derfor får nå Norges EØS-avtale oppmerksomhet internasjonalt. Dette er veldig gode nyheter for nordnorsk næringsliv, mener Einar Sørensen, som jobber som internasjonal rådgiver i Toulouse i Frankrike.

Internasjonal oppmerksomhet

Da kansler Angela Merkel talte for nasjonalforsamlingen i Berlin om situasjonen, tok hun opp Norges EU-tilknytning, som altså reguleres i EØS-avtalen.

– Norge er ikke EU-medlem, men har tilgang til markedet fordi de godtar fri flyt av mennesker, sa Merkel.

Også Barack Obama har snakket om Norge i kjølvannet av Brexit.

– Husk at Norge ikke er med i EU. Men Norge er en av våre nærmeste allierte. De er på linje med oss og Europa i nesten hvert eneste spørsmål, sa han i et intervju med NPR News.

Økende interesse

Einar Sørensen har merket den økende interessen for Norge og EØS-avtalen etter Brexit. Sørensen jobber tett mot næringslivet innen handel og transport i Frankrike, og han er engasjert som områdets koordinator for Oslo-regionens satsing innen teknologi.

– Jeg har fortløpende kontakt med miljøene her som jobber internasjonalt, og jeg har aldri fått så mange spørsmål og Norge og EØS-avtalen som nå, sier Sørensen og fortsetter:

– Nysgjerrigheten er stor, og det er veldig interessant. Dette gjør at Norge kan drive et aktivt informasjonsarbeid, noe jeg håper myndighetene gjør.

– Sats større!

Han mener dette er en utmerket sjanse for å få oppmerksomheten mot Nord-Norge. Men det må noen grep til.

– Man må gjøre noe som vekker oppsikt. Hittil har Norges innsats internasjonalt vært fragmentert, og dominert av fiskeri og oljeinteresser. Vi trenger en større satsing, og da må vi trekke inn kompetansen som ligger i næringslivet. Næringslivet er undervurdert, og har vanskelig med å trenge gjennom slik som forskning og utvikling gjør. Verdens interesse for EØS-avtalen kan slå ut i at det blir større interesse for hva nordnorsk næringsliv kan få til.

Sørensen mener tiden er inne for de med gode ideer for å varsle om hvor vi er.

– Det kan være alt fra produsenter til gründere. Vi har allerede en felles organisasjon som heter EØS og den kan vi nå aktivisere fordi interessen er så sterk. Her har byen en stor mulighet – og man må tenke nyskapende.

- Ikke overraskende

KREVENDE: Nils Kristian Sørheim Nilsen mener det kan bli krevende å drive et informasjonsarbeid i EU om mulighetene i Nord-Norge.

Direktøren for Næringsforeningen mener flere ting må på plass før det kan drives et utstrakt informasjonsarbeid i EU om mulighetene i Nord-Norge.

SENTRUM: Nils Kristian Sørheim Nilsen, direktør for Næringsforeningen i Tromsøregionen, er ikke overrasket over Sørensens utspill.

– Det er ikke overraskende at Norge og EØS-avtalen blir gjenstand for stor interesse, i og med at Storbritannia nå må inn i en prosess hvor de skal «plassere seg» i forhold til resten av EU. Et av hovedspørsmålene vil nok være hvilken avtale de får med EU, skriver Sørheim Nilsen til iTromsø.

Krevende informasjonsarbeid

Videre skriver han at for å drive et utstrakt informasjonsarbeid i EU om mulighetene i Norge og Nord-Norge, trengs det et apparat, penger og en klar agenda.

– Slik jeg ser det, så har vi i liten grad et samkjørt, norsk apparat på plass, som jobber for norske fellesinteresser. Unntaket er Norges delegasjon til EU, men det er lite trolig at de spesielt vil fremme kun nordnorsk næringsliv, eller gjøre ett eller annet spektakulært stunt som per nå ikke er fundert verken i næringslivet eller offentlige myndigheter i landsdelen. De regionalt eide norske kontorene, for eksempel Nord-Norges EU-kontor, kan muligens gjøre en del av denne jobben. Lobbyering i EU er imidlertid en meget ressurs- og kompetansekrevende affære – som få av disse kontorene har.

– Bør løfte Nordområdesatsingen

Sørheim Nilsen mener mulighetene innen blant annet fiskeri og havbruk, marin biotech, mineraler, turisme, og kompetanse om arktiske strøk ville vært viktig om det skulle bli snakk om en større samkjørt operasjon.

– Skulle norske myndigheter tatt initiativ til et slikt «stunt», burde de løftet fram og konkretisert nordområdesatsingen, og ikke minst fortalt hvordan denne satsingen skal finansieres, avslutter Sørheim Nilsen.