May Rita Jæger startet opp pensjonatet på Kvaløya julen 1999 sammen med mannen Tormod Thorsen, og har vært kommunens eneste godkjente kattehotell. Nå er de inne i sitt syttende driftsår, som også blir deres siste.
– Det er vemodig og med gråten i halsen. Jeg skal holde på til og med julesesongen i år, men etter det er det slutt. Det er helsemessige årsaker som ligger bak. Jeg kjenner at jeg er sliten og at 17 år er nok, sier hun og fortsetter:
– Kundene våre synes det er trist. De kommer med blomster og konfekt til meg og er nesten på gråten de også. Det må jeg ta som et kjempekompliment, og jeg tror de er veldig takknemlige for at det finnes katte- og hundepensjonater de kan benytte seg av.
Oversvømmes av feriekatter
Mye arbeid
Da iTromsø besøker kattehotellet denne formiddagen er det full rulle med over 30 firbeinte gjester.
Jæger og sommervikar Marthe Dale Larsen, som har jobbet ved pensjonatet både sommer, jul og påske de siste tre årene, er i gang med dagens vask av bur og rengjøring av toalettene.
– Det blir rart å skulle finne seg en ny sommerjobb neste år, sier 15-åringen mens hun stikker hodet inn i katteburet hun vasker.
Hver dag holder de på fra tidlig morgen og helt til klokken er 13.00 med rengjøring, foring og vanning.
– Deretter må vi ha kontinuerlig tilsyn med kattene, før det om kvelden igjen er en ny runde med foring og rengjøring av toalettene, forklarer Jæger.
Susannes flaskelam er en kjempehit blant de eldre
Stort behov
De mange kattene går fritt rundt i rommet og stryker seg inntil beina deres, hopper opp på bordet og mjauer etter oppmerksomhet.
– De er snille og gode dyr. Mange av kattene er gjengangere som kommer hit hvert år. De er her i alt fra to til fire uker i gjennomsnitt. Når de kommer tilbake hit etter å ha vært her et par ganger før går de ofte rett inn med halen til værs og lurer på når det er servering, sier Jæger og humrer.
Nå er første gjest på plass i Tromsøs nye kattehotell
Katteeiere fra både Troms og Finnmark har siden oppstarten benyttet seg av kattehotellet året rundt, ifølge 61-åringen, som merker at behovet for pensjonater er stort.
– Jeg dekker både Nord-Troms, Sør-Troms og Finnmark. Det kommer katter fra Alta, Tromsø, Narvik, Harstad, Salangen og egentlig overalt. Jeg har helårsåpent, selv om sesongen er nå på sommeren, og deretter til jul og påske. Men kattene kommer til og fra ellers også. I september en den eneste måneden vi kan ta ferie.
Flere syke dyr
– Hva kommer du til å huske best fra disse 17 årene?
– Åh, det har vært mange, mange episoder. Vi har hatt katter som har brutt seg gjennom nettingen og lurt seg ut, så det har vært litt drama her opp gjennom årene. Men også mange koselig hendelser, forteller hun.
Etter snart to tiår med kattepensjonat trekker hun fram medisineringen av kattene som den aller største utfordringen.
– Vi har en del syke dyr her, og flere av kattene som kommer har med egne medisiner som ofte må gjemmes i ost eller våtfor for at de skal få det i seg. For 15 år tilbake så var det annerledes, da ble kattene ofte avlivet hvis det feilte dem noe. Nå gjør man det man kan for at katten skal få leve litt lenger. Tiden har endret seg, og det gjør at jeg i tillegg fungerer litt som sykepleier, sier Jæger som tidligere har erfaring fra helsesektoren.
Gruer seg
– Hva er det som er mest vemodig med å avslutte driften?
– Det er nok det at jeg ikke skal gå hit mer. Om morgenen tar jeg meg alltid litt kaffe og så går jeg hit for å stelle med kattene. Å ha den omgangen med dem synes jeg er veldig artig. Så det kommer jeg til å savne. At dette skal lukkes og låses, at strømmen skal slås av og at man på en måte er ferdig med det – det gruer jeg meg til, sier hun åpenhjertig.
De siste 17 årene har vært fantastiske, forteller Jæger, og det er ikke vanskelig å se at hun trives i jobben.
– Men nå kjenner jeg det godt i kroppen, og da er det best å legge inn årene. Det er med en klump i halsen, men jeg velger å slutte mens leken er god. Det er ei tid for alt, sier hun.