– Meldingen om flystyrten 11. mars 1982 – hvor 15 mennesker omkom – nådde Tromsø-kontoret tidlig på ettermiddagen. Den gang var det ikke bare å putte PC-en og kameraet i sekken. Nei, vi snakker om den analoge tidsalderen hvor bare mørkeromsutstyret veide over 20 kilo.
Leide fly
Ola Røe minnes at han var fremme i Mehamn i et leid fly sent på ettermiddagen. Der kom også resten av Presse-Norge.
– Vi fikk umiddelbart beskjed om at ulykkesstedet var utilgjengelig og dessuten avstengt. Derfor måtte jeg tenke alternativt, husker 61-åringen.
Les også: Snudde ryggen til Clinton
Hentet inn
Ikke lenge etter ankomsten til flyplassen, begynte redningshelikoptrene å frakte inn vrakrester og eiendeler til de omkomne.
– Da jeg så dukken, ble det tatt et par nærbilder. Men stort sett holdt jeg litt distanse.
Selv om pressefolkene ikke kom ut til selve krasjpunktet, var inntrykkene likevel mange og veldig sterke. Alt var kaotisk, understreker Ola Røe.
Les også: Etter Utøya-massakren
Oppdaget dukken
61-åringen husker at han i første omgang ikke sendte dukkemotivet til Dagblad-redaksjonen.
– Likevel oppdaget desken dukken på et annet bildet. Da fikk jeg beskjed om å sende hovedmotivet som skulle brukes på forsiden.
Enorm overgang
– På den tiden var jeg også lærerskolestudent. Derfor var overgangen fra skolebenken til denne dramatiske hendelsen enorm. Men med kamera i hånden tenkte jeg alltid nyheter. Det gjorde jeg også denne kalde ettermiddagen i mars for 34 år siden, sier Ola Røe.