TROMSØ/OSLO: Fredag 22. juli for fem år siden er datoen som for alltid vil bli husket som den mørkeste dagene moderne norsk historie. iTromsø har snakket med flere av de overlevende som var på Utøya da det smalt for fem år siden.

Gode og dårlige dager

Stian Kogler (22) var 17 år gammel og var på sin andre AUF-sommerleir på Utøya i 2011.

– I utgangspunktet er fem år lenge. Det skjer mye på den tiden. Samtidig føles det veldig nært, det er ikke noe fjernt gammelt minne, sier Kogler.

Stian Kogler (22). Foto: Trond Tomassen

Han forteller at han har både gode og dårlige dager.

– Det er ting og situasjoner som minner om det. Når det skjer terrorangrep kjenner jeg det veldig på kroppen, særlig når det er ting som ligner, forteller Kogler, og trekker fram angrepet i Bataclan i Paris forrige høst som eksempel.

Er redd til tider

Men livet går videre. Det må det gjøre.

– Jeg er redd til tider, ja. Og jeg har triggere som kan komme plutselig, uten noen åpenbar grunn. Eller som konsekvens av at jeg kanskje ser usensurerte videoer – da tenker jeg at jeg burde ha visst bedre. Det er mye dritt i verden, og når det skjer noe, må jeg sitte oppe hele natten og se ekstrasendinger. Men jeg vet jo at det ikke er noe vits – jeg kan jo ikke gjøre noe med det.

For Kogler har det vært en realitet at tiden gjør stort sett alt bedre.

– Det verste er savnet etter de som ble drept. Folk blir ikke mindre drept av at tiden går. Man må bare lære å leve med det.

Har blitt fulgt opp

Det var 40 AUF-ere som reiste til Utøya som del av Troms-delegasjonen i 2011. Fire av dem mistet livet.

– Tromsø kommune, fylkeskommunen og Kongsbakken videregående skole, som jeg gikk på da, gjorde en kjempejobb. Vi ble hentet hjemover i et fly med en gang, og da vi kom hit var det etablert et kriseteam, forteller Kogler.

I tillegg til en disponibel psykolog- og legetjeneste, ble det blant annet avholdt jevnlige møter i støttegruppa som ble dannet i etterkant av 22. juli-hendelsene. Kogler forteller at han fikk all den hjelpen han hadde behov for, og har inntrykk av at de aller fleste også fikk det.

– Det finnes selvfølgelig unntak med noen som ikke har fått den oppfølgingen de har trengt, og det er veldig trist, sier han.

I dag studerer 22-åringen biokjemi i Oslo, der han også bor og har bodd siden 2012. Der engasjerer han seg i studentpolitikken, og han har også funnet kjærligheten. Kogler har ikke vært på sommerleir siden 2011, men forteller at det kun er praktiske årsaker som er grunnen til det.

– Det har bare ikke passet. Jeg begynner jo dessuten å bli litt gammel, sier Kogler og smiler.

Berg-og-dal-bane

Forrige uke flyttet Viljar Hanssen (22) tilbake til Tromsø etter et opphold i hovedstaden på et halvårs tid.

– Det er deilig å være tilbake i favorittbyen min. Jeg vil nok alltid ha Tromsø som base, selv om jeg skulle flytte rundt i fremtiden, sier Hanssen, som til høsten begynner å studere jus ved Universitetet i Tromsø.

Viljar Hanssen (22). Foto: Trond Tomassen

Hanssen forteller at de siste fem årene har vært en berg-og-dal-bane.

– Det er stort sett gode dager, noen ganger med dårlige stunder. Men jeg er en livsnyter. Jeg prøver å være positiv. Det skal litt til for at jeg skal syte over noe – jeg skulle tross alt vært død.

Urettferdig

Hanssen var en av dem som ble hardt skadd på Utøya. Det bærer han preg av den dag i dag.

– Jeg kan ikke gjøre alt det jeg vil gjøre. Jeg kan ikke kjøre snøscooter eller dra på tivoli eller spille fotball sånn som jeg vil. Den største forandringen er imidlertid at jeg ikke kan ringe vennen min for å slå av en prat, sier Hanssen, og forklarer at de fysiske skadene bare er sekundære til det som plager ham mest.

– Det er urettferdig. Jeg kommer aldri til å akseptere det at kompisene mine er borte.

22-åringen deler at han lever med 22. juli hver eneste dag.

– Det er mange ting som er ubehagelige i dag som ikke var det før Utøya. I begynnelsen var det ting som å ta kollektivtransport eller det å være på Stortorget når det er folksomt. Nå er det ting som å gå i demonstrasjonstog eller å være ute på nyttårsaften.

Hanssens måte å takle det på, har vært ved eksponering.

– Jeg har angrepet det. Ting er mye bedre nå enn de var for fem år siden, forteller Hanssen.

– Ikke lært en dritt

En ting Hanssen lar seg provoserer sterkt over, er tilnærmingen han mener mange har til 22. juli.

– At man har en tendens til å snakke om 22. juli som en ulykke og sier at «terroren nærmer seg Norge» når det skjer ting i utlandet gjør meg virkelig sint. Det ser ikke ut som vi har lært en dritt etter 22. juli. Det viser bare at det er skapt et bilde av hvem som skal utføre handlingene for at det skal være terror. Sånn er det ikke. Terror er terror. Punktum.

For 22-åringen, som skal på Buktafestivalen i kveld, er det litt spesielt at det overlapper med den viktige datoen.

– På en måte plager det meg, for jeg skulle ønske man hadde den dagen til å markere og minnes de vi mistet og de etterlatte. Det er deres dag.

Kan returnere til politikken

Ifølge Hanssen har det vært godt å ta en pause fra politikken, også for å senere kunne komme tilbake og være i miljøet som noe mer enn han som ble skutt fem ganger.

– Det var helt absurd, men sånn var det en periode – det var det jeg var kjent som. Det var en av grunnene til at det var helt nødvendig med en pause. Jeg er mer enn et offer for en terrorhandling.

– Kan det være aktuelt å returnere til Tromsø-politikken?

– Ikke akkurat nå, men på sikt kan det være aktuelt, ja. Det er absolutt ikke utelukket, sier Hanssen, som ikke legger skjul på at han har ambisjoner innenfor politikken.

Ingen hemmelighet

26 år gamle Geir Kåre Nilssen var også på Utøya da det grusomme skjedde. For han er føles det ut som om det hele nettopp skjedde, selv om det er lenge siden.

– Jeg husker det like godt nå som da, forteller Nilssen.

Geir Kåre Nilssen (26). Foto: Trond Tomassen

Han opplever også den dag i dag at folk spør om det var han som var på Utøya den gangen.

– Det kan for eksempel være at det er nye folk på jobb som har hørt det fra noen. Det går fint, det gjør ingenting. Det er jo ikke akkurat noen hemmelighet, sier Nilssen. Han forteller at siden det ofte er nye bekjente som spør, er det uvanlig at folk graver så mye om det.

Det beste tilbudet

Nilssen er akkurat ferdig med førsteåret på jusstudiet ved UiT. Han trives godt på skolebenken.

– Det var en hard start med mye lesing, men det er også et morsomt studium.

26-åringen forteller at han hadde behov for å ta en pause etter videregående før han tok fatt på studiene.

– Utøya har nok medvirket i en forskjøvet studiestart, ja, blant annet ved at jeg har slitt med konsentrasjonen etter hendelsene. Det har gjort det vanskelig å for eksempel ta eksamener, sier Nilssen.

For han har de jevnlige møtene i støttegruppen vært viktig, og han roser kommunen for et godt oppfølgingstilbud.

– Tromsø kommune har sikkert hatt det beste tilbudet i hele landet, roser Nilssen.

Alt er forandret

Og at livet har forandret seg etter 2011, det er sikkert.

– Jeg klarer ikke helt sette fingeren på det, men ingenting er det samme lenger. Det eneste konkrete jeg kommer på, er tidsregningen. Nå er alt før eller etter Utøya.

Nilssen var på sommerleir forrige sommer, men er ikke lenger aktiv i politikken.

– Det har nok med alder å gjøre. Jeg kunne nok engasjert meg på nytt siden, men det må bli etter studiene. Akkurat nå er det mye som skjer med studiene og sånn, sier han.

Er med i filmen

I vår ble det klart at filmproduksjonsselskapet Jabfilm er involvert i et dokumentarfilmprosjektet «Reconstructing Utøya», som etter planen lanseres høsten 2017. Den er Torje Hanssen (19), Viljar Hanssens lillebror, med i.

– Det er et bra konsept. Jeg liker det. Jeg mener det aldri har vært for tidlig, sier Hanssen.

Torje Hanssen (19). Foto: Trond Tomassen

Han er åpen om at både søvn og angstutfordringer er noe som har medfulgt etter Utøya.

– Tid og det å snakke om det har vært viktig for å bedre ting. Det er klart det oppleves som spesielt å se terrorangrep i ettertid, kanskje fordi man har tilgang på en del frykt og følelser og kan sette seg mer inn i situasjonen. Det gjør det veldig ubehagelig å lese sånne nyheter, sier 19-åringen.

Aldri tilbake

Hanssen er nettopp ferdig på musikk-, dans- og dramalinja ved Kongsbakken videregående skole Der skal han gå litt til mens han tar opp noen fag.

– Jeg har ikke tid til å drive med politikk, men jeg er fortsatt interessert i samfunnet og verden.

På siden driver han med musikkproduksjon og hiphop.

– Det har ikke falt meg inn å skrive noe om Utøya ennå, men det kan jo skje. Det er noen som spør og tror at jeg har skrevet om det, og det er jo interessant å se at noen så lett definerer meg ut fra det, sier han.

Hanssen forteller at han ikke har vært på sommerleir og trolig aldri vil kunne dra tilbake i en sånn anledning.

– Jeg hadde ikke kunnet kost meg. Jeg ville vært redd og sint, så det tror jeg ikke skjer, sier Hanssen.

– Jeg har klart meg godt

Astrid Rotvold Nilssen (24) er søsteren til Geir Kåre Nilssen. Hun forteller at hun har klart seg godt etter Utøya.

– Jeg har nettopp fullført mastergraden min og fått meg fast jobb som kontaktlærer for en 5. klasse på en barneskole i Oslo. Det er drømmejobben, så jeg er veldig glad for tiden. Nå føler jeg meg klar for voksenlivet.

GLAD: Astrid Rotvold Nilssen (24) har klart seg godt, og nettopp fått seg jobb som kontaktlærer på en skole i Oslo.– Jeg har det bra, 22. juli preget meg, men jeg fått gjort alt jeg ønsker å gjøre, sier Nilssen. Foto: Tom Benjaminsen / iTromsø

Nilssen flyttet til Bergen like etter sommeren 2011 for å studere.

– Jeg hadde bestemt meg for å dra til Bergen og for lærerutdanninga før jeg var på Utøya, og jeg var fast bestemt på å gjennomføre det. Samtidig ville jeg ikke at 22. juli skulle prege måten folk så meg på, derfor fortalte jeg ikke folk jeg møtte i Bergen at jeg hadde vært der. Jeg ville ikke bare bli forbundet med det.

– Det er vanskelig å si hvor mye 22. juli har preget meg. Jeg har nok endret meg, men mye av det er nok bare at jeg har blitt eldre. Samtidig gjør en sånn hendelse noe med deg. Det svekker tryggheten man føler. Den tryggheten blir det vanskelig å bygge opp med alt som skjer i verden nå, sier hun.

Droppet politikk for teater

Nilssen ga opp politikken samtidig som hun flyttet til Bergen, men forteller at det ikke hadde noe med terroren å gjøre.

– Det var ikke politiker jeg skulle bli. Derfor måtte jeg gi meg på et tidspunkt, og jeg ville heller drive med teater og improvisasjonsteater når jeg først flyttet til en ny by.

– Essensen kan oppsummeres i tre momenter: Jeg har det bra, 22. juli preget meg, men jeg fått gjort alt jeg har hatt lyst til å gjøre, sier Nilssen.

Både Kogler, brødrene Hanssen og søsknene Nilssen har planer om å dra til Bardu og Setermoen på markeringen i dag.

Fysiske arr

For Eirin Kristin Kjær (24), føles tiden som har gått siden 2011 kort ut.

– Jo eldre man blir, desto fortere går tiden. Det er selvsagt noe jeg fortsatt bærer med meg. Noen av oss må se de fysiske arrene hver dag og bli påmint det som skjedde, sier Kjær.

Eirin Kristin Kjær Foto: Privat

Hun forteller at hun på en måte har blitt vant til det.

– Jeg tenker på det, men ikke på samme måte som før. Det har på en måte blitt mer «normalt», selv om det er litt rart å si.

Må holde seg fast

Kjær blir fortsatt spurt om det som skjedde for fem år siden. Hun opplever det ikke som plagsomt, men forklarer at jo lengre tid det går mellom hver gang hun snakker om det, desto paffere blir hun når noen spør.

– Man må liksom hente det fram igjen for hver gang, og man må holde seg mer fast. Det er jo noe man legger lenger og lenger bak seg, så det blir på en måte et større plaster å rive av for hver gang. Man blir litt mer sliten av å ha snakket om det etterpå, sier 24-åringen.

Markering på Utøya

I går reiste hun ned til Oslo og til Utøya for å være med på dagens markering. Senere i sommer skal hun også på sommerleir der, noe hun hun har vært med på de to siste somrene.

– Det er noe jeg gleder meg veldig til, sier Kjær. I tillegg til at hun er del av formannskapet i Balsfjord kommune, er hun fylkesleder for AUF i Troms.

– Det har aldri vært aktuelt å slutte med politikk. På dager som i dag og andre merkedager, eller når man er sliten, tenker jeg at det jeg gjør er ekstra viktig fordi verden går i en retning vi ikke ønsker. Da er det viktig å kjempe imot, sier Kjær, som for tiden studerer ved UiT for å bli sivilingeniør.