Her har to av byens menn like etter krigen, Ole Olsen (t.v.) og Reidar Mathillas tatt seg opp på vraket av den tyske kjempen, som endte sine dager med bunnen i været tidlig på formiddagen 12. november 1944.

Det er Olsens sønn, den gamle maratonløperen Henry Olsen, som har lånt oss bildene. Han forteller at det slett ikke var uvanlig å gå søndagstur på vraket av det tyske slagskipet. Folk tok seg ut til vraket der det lå utenfor Håkøya med bunnen i været. De kom seg opp, og gikk rett og slett søndagstur på bunnen av det uskadeliggjorte slagskipet.

«Tirpitz» var 251 meter langt og 36 meter bredt. Tre-fire ganger frem og tilbake på skroget ble en respektabel søndagstur med god utsikt over landskapet både på Håkøya, Tromsøya og Kvaløya.

Turistattraksjon

Henry Olsen forteller at det var en kar ved navn Harry Nilsen som tok de to bildene vi trykker i dag. Han hadde egen motorbåt og førte Ole Olsen og Reidar Mathillas ut til Tirpitz-vraket, et vrak som i årene etter krigen var en stor turistattraksjon.

Det er de som har hevdet at dersom vraket av «Tirpitz» hadde fått ligge slik det lå etter senkingen, ville det blitt Europas største turistattraksjon.

Det var for øvrig ingen restriksjoner knyttet til vraket. Hvem som helst kunne ta seg ut til «Tirpitz» og bestige vraket. Mange gjorde det. Nysgjerrigheten på denne giganten av et skip var stor, selv om den lå med kjølen i været.

TYKT SKROG: Tykkelsen på skroget på «Tirpitz» tilsvarte en voksen menneskekropp. Her er det Ole Olsen som ved hjelp av sin kropp viser dimensjonene på det tyske slagskapet.

Panikk

Kjølen til «Tirpitz» ble strukket 2. november 1936 ved Kriegsmarinewerft Wilhelmshaven, og slagskipet ble sjøsatt 1. april i 1939. Den var operativ fra 25. februar i 1941.

I vel to og et halvt år utgjorde den en trussel under annen verdenskrig. Historien forteller at 12. januar 1942 seilte ”Tirpitz” gjennom Kielerkanalen, og to dager senere forlot skipet i dypeste hemmelighet Wilhelmshaven under jagereskorte og i tåke.

Det britiske admiralitetet fikk bortimot panikk, sies det. De hadde for lengst brutt den tyske sjømilitære koden, men «Tirpitz» seilte under total radiotaushet. Dermed var skipet helt forsvunnet for britene.

Tallboybomber

Det tok imidlertid ikke lang tid før de sporet opp slagskipet, som endte i Kåfjord ved Alta. Engelskmennene angrep skipet og ga dem så mange banesår at «Tirpitz» ikke var sjødyktig lenger. I stedet ble giganten slept til Tromsø i oktober 1944 og lagt i bøyene ved Håkøya. Om morgenen 12. november 1944 kom britiske bombefly av Lancastertypen, utrustet med Barnes Wallis’ tallboy-bomber som de slapp over det tyske slagskipet. Det endte med at «Tirpitz» tippet rundt og hundrevis av tyske soldater omkom i det infernoet som preget denne søndagsmorgenen ved Håkøya.

Og etterpå ble «Tirpitz» en turistattraksjon som mange tromsøværinger oppsøkte – blant annet for å gå søndagstur på vraket.

I forbindelse med ferieavviklingen trykker vi den nærmeste tiden Bybilder fra vårt mangfoldige arkiv.