Edel Lorentsen (1942–1995) ble rammet av kreft. Da bestemte hun seg for å fortelle sin historie – gjennom bildene til Kvaal.

– Jeg så aldri på dette som et oppdrag. Derimot har jeg fra første dag betegnet det hele som et samvær. Men jeg må likevel erkjenne at vårt slekts- og vennskapsforhold gjorde at jeg la bånd på meg selv. Det oppdaget imidlertid Edel som ba meg ta bilder jeg kanskje hadde unngått.

Utfordrende samvær

Grete Andrea Kvaal betegner samværet med sin dødssyke kusine som utfordrende. Begge kjente slutten på historien – bare ikke når den skulle inntreffe.

– Bildene og Edels fortelling er ment å være en veiviser inn i det å forlate livet. Det var en smertefull og vond tid, men også rik på mange måter. Edel lærte meg utrolig mye – noe som ga mitt eget liv en større dybde.

Kvaal minnes at Edel døde på en fredelig måte og at de siste bildene ble tatt like før hun gikk bort.

Bare ett halvår etter bortgangen, sto fotografen fram på en ledersamling på UNN. Der viste hun bildene av kusinen og fortalte hennes historie for hundrevis av sykehusansatte.

FOTOGRAF: Grete Andrea Kvaal kaller seg selv en selvlært fotograf som jobber analogt i mørkerom. Hun har en rekke prosjekt bak seg med bilder som formidlingsmetode. Foto: John Strandmo

Ble prisbelønnet film

– Senere ble stillbildene i sort/hvitt satt sammen til en 25 minutter lang kortfilm. I tillegg til min stemme, ble det også lagt til vokal og musikk. Så sent som i fjor ble filmen vist på ungdomsskoletrinnet.

Filmen «Dagbok fra en avskjed» fikk hederlig omtale fra kritikerjuryen under Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2003 og senere Klippeprisen under Kortfilmfestivalen i Grimstad.

PS! Har du et blinkskudd med en tilhørende, god historie? Ta kontakt med journalist John Strandmo på telefon 913 72 100 eller john@itromso.no.