Ifølge retten skjønte ikke den tiltalte at det han gjorde var galt.
Den i dag 17 år gamle Oda Victoria Kjærvik har vært gjennom en tung og vanskelig tid etter overgrepet for fire år siden og den påfølgende rettssaken i 2014. Det er først det siste halvåret hun føler at det går merkbart bedre med henne.
iTromsø møter henne på en kafé i Tromsø sentrum. Hun er rolig, men samtidig preget da hun forteller om opplevelsen rundt det å bli utsatt for overgrep. De siste par ukene har den omstridte frikjennelsen i voldtektssaken i Hemsedal vekket både minner og et enda større engasjement i henne.
– Da jeg fikk høre om voldtektssaken i Hemsedal ble jeg provosert og skikkelig forbannet. Det er så urettferdig. Samtidig gjør det meg glad at så mange engasjerer seg. Voldtekt er en av de groveste formene for undertrykkelse, og jeg mener vi skal kunne leve i et samfunn som er trygt og at man ikke må bli fortalt hvordan du skal kle deg eller oppføre deg for å unngå at du skal bli voldtatt.
LES OGSÅ: – Lynsjestemningen må ikke få overskygge de virkelige problemene
For hva slags holdning er egentlig det? spør hun, og understreker at det ikke er slik det skal være.
– Det finnes ingen unnskyldninger for å forgripe seg på noen, sier hun bestemt.
Saken fortsetter under bildet.
– Jeg var redd
Odas historie starter i 2012. I begynnelsen av sommerferien skjer overgrepet som blir starten på en tung tid for tromsøjenta. Det er bare en måned siden Oda fylte 13 år og hun har nettopp fullført 7. klasse. Hun er alene hjemme i familiens hus i Tromsø og har besøk av en god venn, en tre år eldre tenåringsgutt som hun liker godt.
– Han hadde alltid vært snill med meg tidligere, og jeg var forelska i han. Vi er alene i huset, og han begynner å mase på meg om ting han vil gjøre med meg. Jeg følte meg i en veldig presset situasjon fordi det var fyren jeg likte, men jeg sa til han gjentatte ganger at jeg ikke var klar for det. At jeg ville vente. Det var en ekkel situasjon og jeg var redd. Redd for at han skulle gjøre noe med meg og hva han kunne finne på hvis jeg prøvde å dytte ham vekk. Hvis jeg gjorde fysisk motstand var jeg redd han ville bli voldelig. På et tidspunkt ringer telefonen hans, og jeg blir håpefull om at det kanskje er noe som gjør at han må dra.
Men gutten gir seg ikke, selv om Oda ikke er komfortabel med situasjonen.
– Han gjorde ting med meg som jeg ikke ville. På den tiden skjønte jeg heller ikke så mye av det som skjedde fordi jeg ikke hadde noen seksuell erfaring. Han hadde flere år med erfaring, sa han, og jeg følte meg veldig overkjørt, sier hun og utdyper:
– Han brukte hersketeknikker for å få viljen sin. Han spilte på følelsene og samvittigheten min og sa blant annet at «hvis du liker meg, så kan du jo gjøre dette» og «hvis du ikke gjør det med meg, så kommer vi aldri til å snakke sammen igjen», forteller hun.
Tiet om overgrepet
– De fleste tror at når det er snakk om en voldtekt, så blir du dratt inn i en skog eller et smug av en fremmed mann, men slik var det ikke for meg.
At det var en person hun kjente godt, gjorde saken enda verre, mener 17-åringen.
– Jeg følte veldig på samvittigheten, og turte ikke si det til noen. Han hadde vært snill med meg tidligere, og det ender med at du bagatelliserer det overfor deg selv.
– Det tok litt tid før jeg skjønte at det han gjorde mot meg var såpass alvorlig som det var. I mange måneder gikk jeg med en forferdelig følelse i hele meg før jeg fortalte det til noen. Jeg sa til enkelte at jeg følte meg presset til det, men åpnet meg aldri ordentlig til noen om det som skjedde. Det var først flere måneder senere, etter at jeg hadde begynt på ungdomsskolen, at jeg merket at jeg ikke helt hang med. Jeg var ofte lei meg og merket at det var noe som var galt uten at jeg visste helt hva det var. Jeg gikk til helsesøsteren på skolen og da snakket vi om det. Hun var den første jeg fortalte det til. Det var tre måneder senere og det er lenge å skulle gå og bære på noe slikt helt alene. Det tok også lang tid før jeg fortalte det til noen andre etter det.
Kvalt av samvittigheten
Det hele ender med rettssak, men ikke fordi Oda selv anmelder gutten. Det er tilfeldigheter som gjør at personen på et senere tidspunkt blir tiltalt for seksuelle krenkelser og for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år.
– Jeg anmeldte han aldri ettersom vi hadde et nært forhold, og jeg hadde dårlig samvittighet. Jeg tror det er mange som sliter med akkurat det – man blir kvalt av samvittigheten. Jeg var så ung og syntes det var vanskelig å skulle gå fram med en slik sak, selv om jeg ble rådet til å anmelde.
LES OGSÅ: Trine Lise ble voldtatt som 17-åring. Nå vil hun endre måten vi snakker om voldtekt
Gutten blir anmeldt for et annet forhold og når politiet gjennomsøker telefonen hans finner de flere krenkende meldinger av seksuell art som han har sendt til Oda. Hun blir innkalt til bekymringssamtale fordi politiet ser at hun var under den seksuelle lavalderen på tidspunktet meldingene ble sendt. De mener saken er alvorlig, og ifølge Oda anmelder politiet forholdet.
Frikjennes i retten
November 2014 er saken oppe i Nord-Troms tingrett, hvor gutten også er tiltalt for to andre lignende forhold.
Tiltalte møter i retten og erkjenner seg skyldig etter tiltalebeslutningen. I vurderingen av om straffefritaksbestemmelsen §195 fjerde ledd skal få anvendelse deler retten seg i et flertall og et mindretall. Paragrafen sier at «straff kan falle bort eller settes til minstestraff hvis de som har hatt seksuell omgang er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling».
I retten kommer flertallet, meddommerne, til at gutten skal frikjennes ettersom aldersforskjellen mellom de to er under tre år og tiltalte selv var ung og umoden: «Selv om det for retten er tydelig at Oda egentlig ikke ønsket seksuell omgang, er det mye som tyder på at tiltalte ikke forsto det der og da» står det i dommen.
Mindretallet, rettens formann, mener på sin side at tiltalte fikk mange og tydelige signaler om at det var noe helt annet enn seksuell omgang Oda ønsket, og at han var klar over at hun var uten seksuell erfaring. Etter mindretallets vurdering bærer handlingene preg av hensynsløshet, noe som taler sterkt imot straffefritak.
Men med et flertall blant meddommerne for straffefritakelse ender det med at tiltalte blir frifunnet. Han frikjennes også i de to andre sakene han er tiltalt for.
– Hersketeknikker
– Jeg gråt i flere dager da jeg fikk vite at overgriperen var frifunnet. Det er så urettferdig. Alle bevisene var der, og det var aldri noen tvil om hva han hadde gjort, og at jeg ikke var med på det. Alt sto i meldingene politiet fant, at jeg ikke var klar for det og at han brukte hersketeknikker på meg, sier hun og fortsetter:
– For meg virker det rart å skulle frikjenne noen fordi meddommerne mener han ikke skjønte at det var galt. Hvis du ikke skjønte at det du gjorde var galt da, så er det ikke sikkert du skjønner at det er galt nå heller.
Oppsøk hjelp
Oda har slitt mye med angst og depresjoner siden overgrepet, og tiden etter rettssaken var spesielt tung fordi hun følte at hun ikke ble trodd i retten og av flere bekjente.
– På mitt verste var jeg så langt nede at jeg ville ta mitt eget liv. Det gikk så langt at jeg begynte å vurdere min egen verdi og om jeg fortjente å leve.
Hun mener det er spesielt viktig å oppsøke hjelp fordi det er vanskelig å skulle takle tiden etter et overgrep alene.
– Jeg trodde aldri at det skulle påvirke meg så mye som det har gjort. Tiden etterpå er den verste fordi skammen og tomheten du føler på kan vare lenge i etterkant. Mange tror at de ikke trenger hjelp, slik var det med meg også først, men så kommer det til et punkt der du trenger det, utdyper hun.
LES OGSÅ: Å dele navn og bilde av de frikjente kan være ulovlig
De siste årene har hun vært hos psykolog ukentlig for å få hjelp, og oppfordrer andre som har opplevd overgrep om å snakke om det, samt oppsøke SMISO – støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep.
– Det har hjulpet meg å være åpen om det. Nå blir jeg ikke lenger lei meg, men heller sint når jeg leser om lignede tilfeller som andre jenter opplever. Jeg blir motivert til å gjøre noe med det og hjelpe andre som går gjennom det samme eller som ikke tør å snakke om det eller anmelde det.
Vil ha en endring
Hun viser til at det har vært mange frikjennelser i voldtektssaker for den omstridte dommen i Hemsedal-saken for noen uker siden, selv om de ikke har vært i media i like stor grad.
– Det er saker hvor bevisene har vært der, men overgriperne likevel går fri. Det er tydelig at dette er et stort problem, sier Oda.
Hun er klar på at det snart må skje en endring.
– Hva går gjennom hodet ditt når du leser om Hemsedal-saken og mennene som er frifunnet?
– Jeg tenker at verden er skikkelig urettferdig. Jeg har vært i samme situasjon og husker så godt den reaksjonen og panikkanfallet jeg fikk da jeg hørte at overgriperen ble frikjent. All den ventetiden jeg hadde opplevd fra før anmeldelsen ble kjent og til rettssaken, og ankesaken som til slutt ble trukket tilbake. Det er så ille å skulle vente på svar på den måten.
Etter rettssaken følte hun at alt var forgjeves, men nå ser 17-åringen annerledes på det.
Oppfordrer til å anmelde
– Selv om det har vært en lang og vanskelig prosess for meg så har jeg til slutt kommet styrket ut av det. Jeg har jobbet hardt med meg selv for å få et bedre liv og jeg er ferdig med å tie det i hjel. Jeg ønsker at alle som opplever overgrep og voldtekt skal anmelde det. Det er snakk om et alvorlig lovbrudd og da er det viktig å anmelde uansett utfall.
– Når vi ser en alvorlig sak som Hemsedal-saken, hvor noen kan gjøre så grove ting som å dope ned ei ung jente og gjengvoldta henne, for så å slippe unna med det, er det først og fremst ganske uvirkelig, men jeg tror denne saken vil føre til endringer.
Hun legger til at hun tror statistikken vil bli skremmende mye lavere hvis det ikke skjer en endring, fordi færre kommer til å anmelde voldtekter.
– Det er flere som uttaler i media at de er redde for at de ikke får nok meddommere etter denne saken, men jeg er mer bekymret for at folk kommer til å slutte å anmelde overgrep. Kanskje ender det med at man får en så lav statistikk på det at folk tror det ikke er et problem lenger? Mens det i realiteten er et av de større samfunnsproblemene vi står overfor, sier hun.
iTromsø publiserer saken i samråd med Kjærviks familie.
Gutten som ble tiltalt for forholdet, og senere frifunnet i Nord-Troms tingrett, har gjennom sin advokat opplyst at han ikke ønsker å kommentere saken i media.