Seksjonsleder Eirin Blix forteller at Statens vegvesen bruker 310 millioner kroner i denne omgangen. Til sammenligning kan nevnes at da tunnelene sto ferdige i 1994, var prislappen på 622 millioner 2016-kroner.
Skal redde liv
– Vi har tenkt sikkerhet fra første dag. Blant annet er det montert såkalte støtputer – element som skal begrense skader. Disse er plassert på steder der tunnelveggen ikke er rett og hvor det i årenes løp har vært flere, alvorlige ulykker som har kostet syv mennesker livet og to er blitt alvorlig skadet.
Ifølge Blix er Tromsøysundtunnelen den første i landet med dette utstyret.
Elisabeth (23) fikk sjokk da hun møtte bil mot kjøreretningen i tunnelen
Mye nytt
Men sikkerhetstiltakene stopper ikke med det. Nå er det laget 15 nødgjennomganger mellom løpene – passasjer som kan benyttes i krisesituasjoner.
– Gjennomgangene er bygget så store at vi kan sende gjennom kjøretøy – også store brann- og redningsbiler. I tillegg til at hver kvadratmeter overvåkes ved hjelp av 133 nye kameraer, er ventilasjonen rustet opp og tre nye pumper skal ta unna overflatevann, sier Blix
Hun hadde ikke noe valg - måtte stenge kaostunnelen
Bruk nødtelefonene
Samtidig benytter seksjonslederen muligheten til å sende en henstilling til brukerne dersom en ulykke skulle inntreffe:
– Selv om Tromsøysundtunnelen har full mobildekning, vil jeg på det sterkeste oppfordre folk til å benytte nødtelefonene om noe skulle skje. Da vil overvåkingssentralen vite helt nøyaktig hvor du befinner deg i tunnelen og hjelpen vil komme raskere til stedet.
Stenger tunnelen
Eirin Blix trekker også fram løsningen som er montert ved hvert brannslukningsapparat:
– Dersom ett løftes av holderen, blir det oppfattet som en nødssituasjon og bommene på begge sidene går ned. Da stoppes trafikken – noe som vil redusere antall berørte betraktelig sammenlignet med tidligere løsninger.