Byggeområdet mellom lysløypa og campus i Breivika legger beslag på store arealer. Der den nye idrettshallen til studentene skal stå, er det foreløpig bare et svært krater, andre steder løftes betongelementer på plass, og noen av byggene har kommet så langt at de har fått både yttervegger og vinduer.

Stasjonære og mobile byggekraner står på rekke og rad, det er fullt av gravemaskiner, og store lastebiler som kjører i skytteltrafikk. Det er gode tider for bygg- og anleggsbransjen.

Se mer: Dette er nybyggene (iTromsø Pluss)

BYSTRUKTUR: Bygg- og eiendomsdirektør Erland Loso forteller at de bruker arealstrukturen fra Tromsø sentrum i planleggingen av campus.

Vokser stadig

– Det går så det suser, og det er veldig høy aktivitet. For fire år siden viste analyser at det skulle investeres for 25 milliarder kroner de neste ti årene i Tromsø, nå er tallet oppjustert til 50 milliarder de neste ti årene, sier direktør Nils Kristian Sørheim Nilsen i Næringsforeningen i Tromsøregionen.

Etter at UiT startet nybyggingen i Breivika på 1970-tallet har det vokst fram en ny hel bydel, med UNN som kjempestor nabo. Begge institusjonene har vokst gradvis i omfang, og i disse dager dukker nye bygg opp i bakkant av campusen i Breivika:

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) bygger ny A-fløy (22.000 kvadratmeter) til 1,6 milliarder kroner og PET-senter (6.000 kvadratmeter) til 500 millioner kroner. I fjor sto det nye pasienthotellet ferdig med en prislapp på 372 millioner kroner, og nylig ble bygg 7 på Åsgård totalrenovert til en kostnad av 96 millioner kroner.

UiT- Norges arktiske universitet bygger nytt fakultetsbygg for medisin- og helsefag (MH2 – 21.000 kvadratmeter) til 1,3 milliarder kroner, og nytt biologibygg (3.000 kvadratmeter) til 145 millioner kroner. I sommer ble Handelshøgskolen UiT (5.400 kvadratmeter) ferdigstilt, med en prislapp på 145 millioner kroner.

Bevisst plangrep

– Vi må være interessante for studentene sånn at de velger å komme hit og ikke drar til andre universitet i innland eller utland. Vi vil skaffe studentene de beste fasilitetene. Dette er toppidrett, sier bygg- og eiendomsdirektør Erland Loso.

Han har en fortid fra byutvikling i Tromsø kommune. Nå får han bruk for urban tenkning når planene legges for universitetsområdet. Arealstrukturen i Breivika er hentet fra Tromsø sentrum. Området er oppdelt i ulike parseller som entréparsell, humanioraparsell, realfagsparsell og medisinparsell.

– Det er et grep som er fulgt hele tiden. Campus har blitt som en liten by, og vi må tenke byfunksjoner når vi planlegger. Vi må ha vrimlearealer, kantiner og møteplasser, studentene sitter ikke lenger bare i forelesningssalen eller på lesesalen. Vi må tenke funksjonalitet og integrasjon, og hvordan UiT kan bli en enda større del av Tromsø sentrum.

RUVER: Pasienthotellet og teknologibygget, åpnet henholdsvis i fjor og i 2014, ruver også i Breivika.

Viktig for byen

Bare et steinkast unna disse prosjektene er grunnarbeidene til nye bygg i full gang:

Bygging av Tromsø kommunes helsehus (6.300 kvadratmeter) med en prislapp på 300 millioner kroner.

Norges arktiske studentsamskipnad skal bygge ny idrettshall, Kraft II (5.500 kvadratmeter), med en prislapp på 130 millioner kroner.

Næringssjef Magne Amundsen i Tromsø kommune mener all byggingen i statlig regi er et gode for byen, og at den store byggeaktiviteten fører til at det også «drypper på klokkeren».

– Ringvirkningene av statlige initiativ er viktig og har alltid vært viktig for Tromsø. Det er hyggelig med stor byggeaktivitet, og byggenæringen er en næring som går godt. Det har også synergieffekt for andre næringer, og mindre lokale bedrifter, sier Amundsen.

Bjørn Bygg fikk generalentreprisen på MH2. De har i tillegg den nye havneterminalen og Tromsøbadet.

NYBYGG: Bygg- og eiendomsdirektør Erland Loso på UiT foran det nye fakultetsbygget for medisin og helsefag som bygges ved siden av det gamle MH-bygget.

Tidenes største kontrakt

– MH2 er tidenes absolutt største kontrakt vi har underskrevet. Vi har utfordringer fremover når det gjelder egne ansatte, vi må enten leie inn eller sette bort jobber vi vanligvis gjør selv, som betong, tømrer og stål, sier Stian Paulsen, prosjektsjef på MH2 og distriktssjef i Bjørn Bygg.

De har gitt oppdragene for tekniske fag på MH2 videre til lokale bedrifter.

– Vi benytter oss så ofte vi kan av lokal arbeidskraft. Åge Nilsen har rør, JM Hansen elektro og GK ventilasjon.

Kari Workinn er leder i Norges Lastebileierforbund, i tillegg til å være daglig leder hos maskinentreprenøren Thor og Bjørnar Workinn. Hun bekrefter at de nyter godt av all anleggs- og byggeaktiviteten.

– Det er enormt stor aktivitet og jobb i massevis. Jeg tror det er stor optimisme. Med lave renter og nok jobb sover man godt om natten, sier Workinn.

Attraktiv by

Næringssjef Magne Amundsen peker på at Tromsø har en nasjonal rolle som arktisk hovedstad. Dette gjør at Tromsø får en del nasjonale oppgaver som igjen gir nye synergier for privat næringsliv. Næringer som bringer penger inn i regionen, slik som fiskeri og reiselivsnæringen, men også statlige arbeidsplasser, er viktig for Tromsø som produktiv by.

Også når det gjelder å være en attraktiv by for å tiltrekke seg folk, spiller samspillet mellom staten og det private en viktig rolle, mener Amundsen.

– Tromsøs rolle med tanke på det arktiske og havrommet blir en viktig posisjon i fremtiden, der må vi være på banen. Det handler om næringsutvikling både på land og hav. En annen fordel med utbyggingen i Breivika er at staten bidrar til kunnskapsbaserte arbeidsplasser, som gjør byen attraktiv også for andre, sier Magne Amundsen.

Flere byggeprosjekter

Byggevirksomheten til UiT stopper ikke med prosjektene som nå er under oppføring. Nye store byggeoppgaver venter bygg- og eiendomsdirektør Erland Loso og hans medarbeidere på UiT:

Nybygg til lærerutdanningen (11.800 kvadratmeter) – kostnad ukjent, men det er snakk om flere hundre millioner kroner.

– Vi snakker om ferdigstillelse i 2020, det har med trafikksituasjonen på campus å gjøre. Med både MH2, Kraft II og biologibygget går vi inn i en heftig byggefase. Trafikksituasjonen vil bli kritisk fra oktober og til januar/februar neste år, da blir det trangt her, sier Loso.

Nybygg til Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

I januar besluttet regjeringen at det skal bygges nytt bygg til Tromsø Museum lokalisert i Tromsø sentrum, med en kostnadsramme på 1,5 milliarder kroner.

– Regjeringen er i en forhandlingsfase med hensyn til tomtevalg i sentrum. UiT hadde museet på campus som førstevalg, men etter at regjeringen i tråd med ønske fra Tromsø kommune valgte sentrum så forholder vi oss til det. Vi har fått aksept på en arealramme på 19.700 kvadratmeter. Trenden sier flerfunksjonalitet og tilgjengelighet når det gjelder det nye museet.