2. juli 1983 skriver Bladet Tromsø om de to filmskapernes prosjekt som nylig er ferdigstilt og de dokumenterer ikke bare Ølhallens historie, men også ei brytningstid i byen.

– På mange måter kan hallen sammenliknes med en saloon fra cowboytiden. Etter endt tokt kom fangstfolk hjem fra Ishavet og hadde ei feit lønning de kunne bruke opp - akkurat som cowboyene, sa Jan N. Karlsen til «Tromsøs» journalist, Yngve Nilssen.

Kranfører på Ølhallen

Kjell Kristensen hadde på dette tidspunkt vært ansatt som ekstrahjelp på Ølhallen.

– Jeg var ansatt som kranfører på Ølhallen og filmen tar sitt utgangspunkt i praktisk erfaring både bak disken og ute blant kundene. Da fikk jeg blant annet æren og gleden av å servere selveste «Isbjørnkongen» – Henry Rudi, sier Kristensen til iTromsø på telefonen fra Asker hvor tromsøværingen bor i dag.

Gratis drosje til Rudi

Den gamle ishavsskipperen ble da også velfortjent hedret av sitt stamsted.

– Det var fast takst hver uke at Ølhallen betalte drosje for ham slik at han kunne få sine to bokkøl. Etterpå betalte vi drosja for ham hjemover.

Dette var også en tid da Ølhallens klientell endret seg i takt med byens nye tid og etter hvert største arbeidsgiver, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Anorakkene kommer

Det markerte da slutten på Ølhallens stilling som et fristed for fiskere og fangstfolk. Først kvinnfolk og så studenter? Skulle dette ingen ende få?

– Gubban brukte bare å si «Dær kjæm anorakkan» og da ble de sure. De var ikke akkurat skåret for tungeband og du fikk fort vite hvor mye eller lite du var verdt.

Kristensens og Karlsens dokumentar kan du se på NRKs nettsider.