Raudåte er en liten hoppekreps langt nede i havets verdikjede. Fordelen med de små skapningene er at det er svært mange av dem.

Calanus AS fanger raudåte med et finmasket nett fra trål, og utvinner oljen i Nasjonalt anlegg for marin bioprosessering i Kaldfjord.

Fangsten er på forsøksbasis inntil myndighetene har godkjent en forvaltningsplan for raudåte. Når den er på plass kan Calanus AS få fart på produksjonen og investeringene – som altså på forsøksstadiet hadde en omsetning på over 60 millioner kroner og et årsresultat på 7 millioner kroner i 2015.

I et vakuum

Inntil forvaltningsplanen er på plass, fortsetter Calanus forsøksproduksjonen i Kaldfjord. Det betyr også at selskapet må legge omfattende investeringer på is.

– Vi har en utviklingstillatelse til å høste. Den gjelder til 2017. Men så er det slik at dersom det blir klart at arbeidet med forvaltningsplanen tar lengre tid, vil vi søke om en utvidet tillatelse for å forlenge dette flere år fremover, sier daglig leder Gunnar Rørstad.

Bedriften har vært på jakt etter et sted å bygge en helt ny fabrikk for å foredle raudåte-fangstene.

– Vesterålen og Tromsø er de to områdene som er mest aktuelle for å bygge en fabrikk i. Begge har sine fordeler og ulemper. Etableringskostnaden i Tromsø er for eksempel svært høy, mens tilgangen på arbeidskraft er god, sier Rørstad.

Calanus-sjefen håper at forvaltningsplanen er klar en gang i 2017.

Hemmelig produkt

Produktene som selges nasjonalt og på verdensmarkedet er i hovedsak rettet mot helse- og ernæringsmarkedet for mennesker og dyr.

– Vi jobber fortløpende med produkter basert på proteindelen til raudåta. Produktene er rettet mot mennesker, akvakultur, og kjæledyr – hund spesielt, sier Rørstad.

– Sportsernæring og medisinsk ernæring er noe vi også utvikler produkter til, sier Rørstad, som holder kortene tett til brystet.

– Mer ønsker jeg ikke å si. Foreløpig begrenses både produktutvikling og produksjonskapasitet av at det mangler en forvaltningsplan, men vi styrer etter at den godkjennes.

Kontroversielt

Industriell fangst og produksjon av raudåte har skapt stor skepsis blant andre som høster av havet. Årsaken er at raudåta er mat for svært mange av havets skapninger. Kommersiell fangst kan dermed være med på å redusere livsgrunnlaget til andre arter.

– Skulle man tenke slik ender vi kun opp med å spise mat som er helt øverst i næringskjeden, poengterer Rørstad.

Kystfiskarlaget har i en høringsuttalelse vist til at rogna til raudåta er det viktigste startfôret for fiskelarvene.

– Vi vet imidlertid svært lite om samspillet mellom raudåtebestanden og fiskebestandene, og det er følgelig godt mulig at raudåtebestanden må være så stor som den er dersom viktige fiskebestander skal kunne holde seg på et ønskelig høyt nivå, skriver Kystfiskarlaget.

Departementet stilte seg positiv til kommersiell fangst i vår, men planen må altså ut på høring før den kan fastsettes.