Overlege Lars Stefan Østerholm, psykologspesialist Marte Halvorsen Kjærstad og psykiatrisk sykepleier Monica Nitteberg på regional sikkerhetsavdeling Dikemark var ansvarlige for observasjonen av tiltalte. Han var under observasjon i 12 uker i starten av fjoråret for kartlegging av mental tilstand.

Les alt om Kvaløyadrapene her

Smurfer og nisser

På Dikemark ble den drapstiltalte døgnkontinuerlig observert, samt at det ble gjennomført 16 samtaler med ham. Under oppholdet skal han blant annet ha tapetsert veggene på rommet sitt med notater og tegninger.

– Underveis kom det fram at han noterte mye på lapper og hengte opp en rekke med ark på veggene, der han tegnet, skrev ord og undret seg over ting. Han var opptatt av smurfer og nisser, og han kunne skrive ord som ikke ga umiddelbar mening, var noe av det Kjærstad kunne fortelle for retten onsdag.

Lapper i boligen

Den 50-årige mannen som står tiltalt for to drap valgte onsdag morgen å forlate retten. Da de sakkyndige vitnene skulle forklare seg om hans mentale tilstand, var han til stede igjen. Under åstedsbefaringen i går, reagerte mannens forsvarer på lignende lapper i tiltaltes bolig.

– Det er uheldig at man har dokumentert alt annet så veldig godt, og så er det ting her på veggene som kan si noe om han som person som ikke ligger i saken, sa Svein Kristian Wikstrøm til iTromsø.

Mistenksom og paranoid

I observasjonsrapporten fra Dikemark konkluderer de med at tiltalte har en personlighetsforstyrrelse, men at han ikke er psykotisk.

– Vi mener at schizotyp lidelse beskriver han best. Han viser ikke symptomer forenlig med psykose. Schizotyp lidelse inneholder trekk fra schizofrenidiagnosen, men ikke av samme tyngde og er ikke kategorisert som en alvorlig sinnslidelse, forklarer psykologspesialisten.

Hos tiltalte ble det under Dikemark-oppholdet blant annet observert hemmet affekt, mistenksomhet og paranoide oppfatninger.

Nye vitner

De tre sakkyndige vitnene fra Dikemark er fremmet av forsvarerne i ankesaken og var ikke til stede da saken gikk for tingretten i februar i år.

De rettspsykiatriske sakkyndige, professor Knut Waterloo og psykiater Karl Heinrik Melle, fremla sin erklæring allerede i tingretten, hvor de konkluderte med at mannen verken var eller er psykotisk – og dermed er strafferettslig tilregnelig.

I den rettspsykiatriske erklæringen peker de sakkyndige på dyssosial personlighetsforstyrrelse, schizotyp lidelse og alvorlig, omfattende rusmiddelavhengighet.

Bevisplanting og forgiftning

I lagmannsretten spurte både dommer og forsvarer om overbevisning om planting av bevis og mistanke om forgiftning kunne være tegn på psykose.

– Det kan være tegn på psykose, men i så fall må det tas forbehold om at det kan være en psykose som kan ha oppstått nå. En slik overbevisning er ikke alene nok til å være psykotisk. Men hvis han var psykotisk nå, ville ikke det endre vår konklusjon, svarer Melle.

Tidligere straffedømt

Tiltaltes historie viser rusmisbruk siden ungdomstiden, samt store deler av hans voksne liv. I tillegg har tiltalte vært innlagt på psykiatrisk sykehus flere ganger. Han er også tidligere straffedømt og har vært idømt fengselsstraff, sikring og forvaring.

– Erfaring viser liten optimisme og med hans bakgrunn er prognosen dårlig. Gjentakelsesfaren får være opp til retten å vurdere, påpeker Melle for lagmannsretten.